Tilbakemeldingspraksiser i yrkesfaglærerutdanningen

Utprøving av responsmatrise i arbeid med tekst og skriving

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7577/sjvd.5943

Emneord (Nøkkelord):

yrkesfaglærerstudenter, voksnes læring, skriving, tilbakemeldinger

Sammendrag

Skriving og tekstarbeid kan være nyttig for lærerstudenters profesjonelle utvikling. Likevel kan skriving som inngang til profesjonsutøvelse oppleves som et «ukjent landskap» for yrkesfaglærerstudenter fra praktisk orienterte yrker med liten tradisjon for å bruke tekst som verktøy for læring. Tilbakemeldinger fra yrkesfaglærerutdannere kan derfor ha stor betydning for yrkesfaglærerstudentenes utvikling som skrivere. I denne studien undersøker vi hvordan studenter i yrkesfaglærerutdanningen (BYRK) opplever bruk av responsmatrise som verktøy for tilbakemeldinger på tekst og skriving, basert på deres eget ønske om en mer enhetlig praksis blant sine lærerutdannere. Vi spør: Hvordan opplever yrkesfaglærerstudenter bruk av responsmatrise som verktøy for utvikling av egen tekst- og skrivekompetanse? Datamaterialet består av 53 refleksjonstekster der studentene skriver om hvordan de opplever tilbakemeldinger fra lærerutdannere på studiet BYRK, arbeid med medstudentrespons og muligheter og utfordringer med bruk av responsmatrise. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse avdekker vi at studentene opplever responsarbeid som en nyttig, men følelsesladet aktivitet. Analysen viser også at studentene, og kanskje yrkesfaglærerutdannerne, er mer opptatte av at teksten skal bli et ferdig produkt, enn at skriving og tekstarbeid skal være læringsprosesser. Videre diskuterer vi muligheter og utfordringer med bruk av responsmatrise basert på funnene og teori om veiledning og feedback samt drøfter hvordan vi kan videreutvikle gode tilbakemeldingspraksiser i BYRK. Studien peker på at det er behov for mer kunnskap om både studentenes og lærerutdannernes skrivekompetanse og tekstforståelse.

Nedlastinger

Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Forfatterbiografi

Julie Leonardsen, NTNU, Institutt for lærerutdanning

Institutt for lærerutdanning, førsteamanuensis

Referanser

Ask, S. (2007). Vägar till ett akademiskt skriftspråk. [Doktorgradsavhandling, Växjö University]. DiVA. http://urn:nbn:se:vxu:diva-1276

Bjørndal, C. (2008). Bak veiledningens dør. Symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø]. UiT Munin. https://hdl.handle.net/10037/7092

Bjørndal, C. (2011). Hva er kvalitet i veiledning? I T. J. Karlsen (Red.), Veiledning under nye vilkår: skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker (s. 33–49). Gyldendal Akademisk. https://doi.org/10.1080/02602938.2012.691462

Butler, D. L. & Winne, P. H. (1995). Feedback and self-regulated learning: A theoretical synthesis. Review of Educational Research, 65(3), 5738–5745. https://doi.org/10.3102/003465430650032

Breuer, E. O., Newman, S. & Newman, J. (2016). Learning to Write as a Professional: Engineers and health Professionals in United Kingdom and Germany. I M. Bétrancourt, G. Ortoleva & S. Billett (Red.), Writing for Professional Development (s. 253–275). Brill.

Carless, D. (2016). Feedback as Dialogue. I M. A. Peters (Red.), Encyclopedia of Educational Philosophy and Theory (s. 1–6). Springer. https://doi.org/10.1007/978-981-287-532-7_389-1

Caruth, G. D. (2014). Meeting the Needs of Older Students in Higher Education. Participatory Educational Research, 1(2), 21–35. https://doi.org/10.17275/per.14.09.1.2.

Coppi, A. E., Cattaneo, A. & Gurtner, J.-L. (2019). Exploring Visual Languages across Vocational Professions. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 6(1), 68-96. https://doi.org/10.13152/IJRVET.6.1.4

Creswell J. W. & Poth, C. N. (2018). Qualitative Inquiry and Research Design. Choosing Among Five Approaches (4. utg.). Sage Publications.

Dysthe, O. & Hertzberg, F. (2007). Kunnskap om skriving i utdanning og arbeidsliv - hvor står vi i dag? I S. Matre (Red.), & T. L Hoel (Red.), Skrive for nåtid og fremtid 1: Skriving i arbeidsliv og skole (s. 10–28). Tapir Akademisk Forlag.

Dysthe, O. & Hertzberg, F. (2009). Den nyttige tekstresponsen - hva sier nyere forskning? I O. K. Haugaløkken (Red.), L. S. Evensen (Red.), F. Hertzberg (Red.), & H. Otnes (Red.), Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 35–43). Universitetsforlaget.

Dysthe, O. & Hertzberg, F. (2014). Skriveopplæring med vekt på prosess og produkt. I K. Kverndokken, 101 skrivegrep: om skriving, skrivestrategier og elever tekstskaping (s. 13–35). Fagbokforlaget.

Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning. Abstrakt Forlag.

Eliasson, E. M. (2019). Att undervisa för utveckling av yrkeskunnande i vård och omsorg Nordic Journal of Vocational Education and Training, 9(1), 66–88. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.199166

Fauskanger, J. & Mosvold, R. (2014). Innholdsanalysens muligheter i utdanningsforskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98(2), 127–139. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-07

Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2012). «Hodet blir tungt – og tomt»: Om det å skrive seg til profesjonsutøvelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 96(1), s. 15–26. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2012-01-03

Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2013). Skriveveiledning til økt fag- og tekstforståelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(4-5), s. 281–291.https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2013-04-05-04

Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2016). Praksisboka: slik lykkes du i praksisstudiene. Gyldendal Akademisk.

Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2018). Å studere realfag. Fagbokforlaget.

Grepperud, G., Rønning, W. M. & Støkken, A. M. (2004). Liv og læring - Voksnes vilkår for fleksibel læring: En forstudie. Vox-rapport 2004. https://www.researchgate.net/publication/238715077_Liv_og_laering_-_voksnes_vilkar_for_fleksibel_laering_En_forstudie#fullTextFileContent

Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, Sage Journals, 77(1), 81–112. https://doi.org/10.3102/003465430298487

Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (Red.), Læringsstrategier: søkelys på lærernes praksis (s. 111–126). Universitetsforlaget.

Hellne-Halvorsen, E. B. (2016). Å studere yrkesfaglæreres skrivearbeid: teoretiske ogmetodiske implikasjoner. I U. Småland Goth (Red.), Yrkes- og profesjonsutdanning i en norsk kontekst (s. 178–197). Gyldendal Akademisk.

Hellne-Halvorsen, E. B. (2018). Skrivekyndighet hos profesjonsutøvere i det yrkespedagogiske feltet. I H. Christensen, O. Eikeland, I. M. Lindboe & E. B. Hellne-Halvorsen (Red.), Vitenskapelighet og kunnskapsforståelse i profesjonene (s. 192–208). Universitetsforlaget.

Hellne-Halvorsen, E. B. & Spetalen, H. (2020). Arbeid med skriving i yrkesfaglærerutdanningen. Acta Didactica Norden, 14(1), 1–33. https://doi.org/10.5617/adno.8026

Hellne-Halvorsen, E.B., Lahn, L.C. & Nore, H. (2021). Writing Competences in Norwegian Vocational Education and Training: - How Students and Apprentices Express their Professional Competences. Vocations and Learning 14, 243–264. https://doi.org/10.1007/s12186-020-09262-0

Hiim, H. (2014). Yrkesretting i fellesfag: Yrkesfaglæreres og elevers erfaringer i forsøk med yrkesretting av fellesfag. I M. B. Postholm & T. Tiller (Red.), Profesjonsrettet pedagogikk 8-13 (s. 178–200). Cappelen Damm.

Hoel, T. L. (2008a). Skriving ved universitet og høgskolar: Handbok for lærarar og studentar. Universitetsforlaget.

Hoel, T. L. (2008b). «Jeg skriver, altså er jeg». Om skriving i profesjonsutdanninger. I S. V. Knudsen & B. Aamotsbakken (Red.), Tekst som flytter grenser: Om Staffans Selanders «pedagogiske tekster» (s. 130–143). Novus forlag.

Hoel, T. L. (2012). Førstesemesterstudenten: Skriving i ukjent landskap. I G. Melby & S. Matre (Red.), Å skrive seg inn i læreryrket (s. 17–32). Skrivesenteret. Akademika forlag.

Hoel, T. L. & Rokkones, K. L. (2012). Frå tommestokk til pc: Yrkesfaglærerstudentar og skriving. I S. Matre, D. Kibsgaard Sjøhelle, & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skivepraksis (s. 239–249). Universitetsforlaget.

Igland, M-A. (2009). Ein ettertankens didaktikk: om forståinga av pedagogisk tekstkompetanse. I O. K. Haugaløkken, L. S. Evensen, F. Hertzberg, & H. Otnes (Red.), Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 24–34). Universitetsforlaget.

Karlsson, A-M. (2016). En arbetsdag i skriftsamhället: Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvändning i vanliga yrken. NE Nationalencyklopedien AB.

Karlsson, A-M. (2009). Positioned by reading and writing: Literacy Practices, Roles, and Genres in Common Occupations. Written Communication, Sage Journals, 26(1), 53–76). https://doi.org/10.1177/0741088308327445

Karlsson, A-M. & Nikolaidou, Z. (2016). The Textualization of Problem Handling: Lean Discourses Meet Professional Competence in Eldercare and the Manufacturing Industry. Written Communication, Sage Journals, 33(3), 275–301. https://doi.org/10.1177/0741088316653391.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning (FOR-2013-03-18-29). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-291

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/

Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Lejonberg, E. & Føinum, M. (2018). Hva er god veiledning? En forskningsbasert innføringsbok om veiledning av nye lærere. Fagbokforlaget.

Leonardsen, J. K. (2021). One size fits nobody: En casestudie av yrkesfaglæreres deltakelse i kompetanseutviklingsarbeid i videregående skole. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 11(2), 1–24. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.211121

Lindset, M. & Utvær, B. K. S. (2017). Fra fagarbeider til yrkesfaglærer. Førsteårsstudenter opplevelser av undervisning og veiledning i akademiske skriveferdigheter. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner I utvikling, 2. https://doi.org/10.7577/sjvd.2008

Løw, O. (2009). Pædagogisk veijledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. Akademisk forlag.

Neumann, A. (2016). Professional Text Genres: Writing Standards in Vocational Education. I M. Bétrancourt, G. Ortoleva & S. Billett (Red.), Writing for Professional Development, (s. 233–252). Brill.

NTNU. (2019). Referansegrupperapport. Ledelse av læringsprosesser YFL1001 Høsten 2019 (Emnerapport, NTNU). https://innsida.ntnu.no/studiekvalitetsportalen/emner/YFL1001

Ofte, I. (2023). Working with student writing: A qualitative study of teacher educators’ literacy practices. [Doktorgradsavhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. NTNU Open. https://hdl.handle.net/11250/3080393

Rambø, G-R. & Vollan, M. (2016). Tekstpraksis og tekstrefleksjon. I E. S. Tønnesse (Red.), N. R. Birkeland (Red.), E-M Danbolt Drange (Red.), G. Kvåle (Red.), G-R. Rambø (Red.), & M. Vollan (Red.), Hva gjør lærerstudenter når de studerer? Lesing, skriving og multimodale tekster i norsk grunnskolelærerutdanning (s. 91–126). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215026312-2016-06

Rienecker, L. (2007). Skriving og kunnskapsbygging i høyere utdanning: Hva vet vi, hva trenger vi å vite? I S. Matre (Red.), & T. Løkensgard Hoel (Red.), Skrive for nåtid og framtid 2: Skriving og rettleiing i høgre utdanning (s. 4–13). Tapir akademisk forlag.

Paul, E. (2017). Skriftbruk som yrkeskunnande i gymnasiets lärlingsutbildning: Vård och omsorgselevers möte med det arbetsplatsförlagda lärandets skriftpraktiker. [Doktoravhandling, Stockholms Universitet]. DiVA. http://urn:nbn:se:su:diva-145375

Postholm, M. B. & Moen, T. (2009). Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Metodebok for lærere, studenter og forskere. Universitetsforlaget.

Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode. En innføring med fokus fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Universitetsforlaget.

Skagen, K. (2004). I veiledningens landskap. Høgskoleforlaget.

Spetalen, H. & Hellne-Halvorsen, E. B. (2017). Skriving i yrkesfaglærerutdanningen: Resultater fra en kvantitativ studie av yrkesfaglærerstudenters skriveerfaringer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskningsrapport. Institutt for yrkesfaglærerutdanning, HiOA. OsloMet, ODA. https://hdl.handle.net/20.500.12199/1093

Stringer, E. T. (2014). Action Research: A Handbook for Practitioners (4. utg.). Sage.

Teräs, M., Chang Rundgren, S. N., Eliasson, E., & Ståhle, Y. (2019). Vocational teacher students’ perceptions of 21st century skills in a vocational education programme in Sweden. I L. M. Herrera, M. Teräs & P. Gougoulakis (Red.), Facets and aspects of Research on Vocational Education and Training at Stockholm University: Emerging issues in research on vocational education & training vol 4, (s. 394–426). Premiss. https://www.edu.su.se/polopoly_fs/1.465452.1575029948!/menu/standard/file/Emergent%20Vol%204-Content.pdf

Nedlastinger

Publisert

2024-12-21

Hvordan referere

Hårberg, J. S., & Leonardsen, J. (2024). Tilbakemeldingspraksiser i yrkesfaglærerutdanningen: Utprøving av responsmatrise i arbeid med tekst og skriving. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 9(1), 252–273. https://doi.org/10.7577/sjvd.5943

Utgave

Vol 9 Nr. 1 (2024): SJVD

Seksjon

Vitenskapelige artikler

Lisens

Opphavsrett 2024 Jon Sverre Hårberg, Julie Leonardsen

Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.

Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:

  1. Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
  2. Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
  3. Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.