Narrativ strategi
Nettundervisning i kunst og håndverk
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.3545Emneord (Nøkkelord):
Profesjonsutdanning, kunst og håndverk, nettundervisning, narrativ strategiSammendrag
Faget kunst og håndverk har en lang tradisjon i norsk lærerutdanning og bygger på ulike målformuleringer, teoretiske forankringer og metodiske tilnærminger. I denne artikkelen vil jeg både rette oppmerksomheten på faget og på undervisningen i en nett- og samlingsbasert studieform. Jeg analyserer et empirisk materiale fra to gjennomførte undervisningsforløp med lærerstudenter i valgfaget kunst og håndverk innenfor en nett- og samlingsbasert studiemodell i lærerutdanningen. Det empiriske materialet bygger på observasjonsnotater fra et undervisningsforløp hvor narrativ strategi danner grunnlaget for aksjonsforskning. I analyse av datamaterialet anvender jeg, Jerome Bruner sitt prinsipp om spirallæring og Albert Bandura sin teori om modellæring som stedfortredende forsterkning.
Referanser
Aukrust, V. (1997). Introduksjon til Utdanningskultur og læring. In J. Bruner (Ed.), Utdanningskultur og læring [Educational culture and learning].Ad Notam Gyldendal.
Austring, B.D & Sørensen, M. (2006). Æstetik og Læring. Grundbog om æstetiske læreprocesser [Aesthetics and Learning. Basic book on aesthetic learning processes]. Hans Reitzels Forlag.
Austring, B.D & Sørensen, M. (2019). Æstetiske læreprocesser i skolen [Aesthetic learning processes in school]. In (Eds.) K. H. Karlsen & G. B. Bjørnstad (red.), Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske & tverrfaglige undervisningsmetoder i pedagogisk virksomhet [Creative joy, commitment and a desire to explore. New perspectives on aesthetic & interdisciplinary teaching methods in educational activities](ss. 259-277). Universitetsforlaget.
Bandura, A. (1986). Social foundations of thought and action: a social cognitive theory. Prentice-Hall.
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: the exercise of control. Freeman.
Bandura, A. (1962). Social learning through imitation. In: M. R. Jones (Ed.), Nebraska Symposium on Motivation, 1962 (pp. 211–274). University of Nebraska Press.
Baskår, E. (2006). Når det tekstile møter det digitale. Undersøkelser gjennom eget og studenters skapende arbeid [When textile meets digital. Investigations through own and students' creative work](Masteroppgave). Høgskolen i Telemark, Notodden.
Bruner, J. (1960). The Process of Education. Harvard University Press.
Bruner, J. (1970). Om å lære [About learning].Dreyers forlag.
Bruner, J. (1997): Utdanningskultur og læring [Educational culture and learning]. Ad Notam Gyldendal.
Bruner, J. (1990). Acts of Meaning. Harvard University Press.
Carr, W. & Kemmis, S. (1986). Becoming Critical: Educational Knowledge and Action Research. Falmer Press.
Eisner, E. W. (1979). The educational imagination: On the design and evaluation of school programs. Macmillan.
Eisner, E. W. (2002). The Design and Evaluation of School Programs, On the design and evaluation of school programs (3rd. ed.). Macmillan.
Elliott, J. (1991). Action Research for Educational Change. Open University Press.
Engh, R., Dobson, S. & Høihilder, E. K. (2007). Vurdering for læring [Assessment for learning]. Høyskoleforlaget.
Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning [Digital forms of learning in higher education]. Universitetsforlaget.
Fossland, T. & Ramberg, K. R. (2016). Kvalitetskjeden i høyere utdanning – en guide for digital kompetanse og undervisningskvalitet [The quality chain in higher education – a guide for digital competence and teaching quality]. (Norgesuniversitetets skriftserie 1/2016). Norgesuniversitetet. https://diku.no/content/download/1136/file/1-2016-guide-for-digital-kompetanse-og.pdf
Groth, C. (2017). Making sense through hands. Design and craft practice analysed as embodied cognition [Doctoral dissertation, Aalto University, Helsinki]. http://urn.fi/URN:ISBN:978-952-60-7130-5
Gulliksen, M. (2017). Making matters? Unpacking the role of practical aesthetic making activities in the general education through the theoretical lens of embodied learning. Cogent Education, 4(1), https://doi.org/10.1080/2331186X.2017.1415108
Hattie, J. (2012). Visible learning for teachers. Routledge
Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning. Eksempler, prinsipper og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Gyldendal Akademisk.
Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning. Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? [Practice-based vocational education. How to develop relevant vocational education for students and working life?]. Gyldendal Akademisk.
Kemmis, S. (2001). Exploring the Relevance of Critical Theory for Action Research: Emancipatory Action Research in the Footsteps of Jurgen Habermas. In P. Reason & H. Bradbury (Eds) Handbook of Action Research. (pp. 91–102). Sage.
Kunnskapsdepartementet. (2010a). Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn. [National guidelines for primary school teacher training grades 1-7].
Kunnskapsdepartementet. (2010b). Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. [National guidelines for primary school teacher training grades 5-10]. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rundskriv/2010/retningslinjer_grunnskolelaererutdanningen_5_10_trinn.pdf
Kunnskapsdepartementet (2019) Læreplan i kunst og håndverk (KHV01-02) Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. [Curriculum in art and crafts (KHV01-02) Established as a regulation. The Curriculum Agency for the Knowledge Promotion 2020]. https://www.udir.no/lk20/khv01-02?lang=nob
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. [Core curriculum – values and principles forprimary and secondary education]. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for grunnopplaringen/id2570003/
Kähler, C. F. (2012). Det kompetente selv: en introduktion til Albert Banduras teori om selvkompetence og kontrol. [The competent self: an introduction to Albert Bandura's theory of self-competence and control]. Frydenlund.
Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i idèutvikling [Impact: Handbook in idea development]. Gyldendal Akademisk.
Meld. St. 16 (2016-2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning [Quality Culture in Higher Education]. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/.
Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi [The Phenomenology of Perception]. Pax.
Molander, A. & Smeby, J.-C. (Eds.). (2013). Profesjonsstudier II. [Professional studies II]. Universitetsforlaget.
Postholm, M.B. & Moen, T. (2018). Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. En metodebok for lærere, studenter og forskere [Research and development work in school. A method book for teachers, students and researchers](2nd ed.) Universitetsforlaget.
Riis, K. (2016). Designkundskabens DNA: Udforskning af designkundskab gennem designprocessen Mit DNA [The DNA of Design Knowledge](Doctoral dissertation, Det humanistiske fakultet, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU, Trondheim). http://hdl.handle.net/11250/2393093
Stenhouse, L. (1975). An Introduction to Curriculum Research and Development. Guilford.
Universitetet i Oslo. (2014). Ramnebryllup i kråkelund. [Raven wedding in crow grove] [Dokumentasjonsprosjektet]. https://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/f/f068_003.html
Utdanningsdirektoratet. (2016). Kunst og håndverk – fagets egenart [Art and crafts – the specialty of the subject.]. https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fag/kunst-og-handverk/kunst-og-handverk---fagets-egenart/
Vedeler, L. (2000). Observasjonsforskning i pedagogiske fag; en innføring i bruk av metoder [Observational research in educational subjects; an introduction to the use of methods]. Gyldendal Akademisk.
Whitehead, J. & McNiff, J. (2006). Action research: living theory. Sage.
Zeichner, K. (2010). Rethinking the connections between campus courses and field experiences in college- and university-based teacher education. Journal of Teacher Education. 61(1-2), 89-99. https://doi.org/10.1177/0022487109347671
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2020 ellen kathrine baskår
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
