Leire og keramikk i norske læreplaner
i perioden 1922 til 2020
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.4815Emneord (Nøkkelord):
leire, keramikk, norske læreplaner, hermeneutisk lesningSammendrag
Framstilling av keramikk er blant de eldste menneskelige ferdighetene, og kulturmaterialene leire og keramikk har vært med i norske læreplaner i om lag hundre år. Men i løpet av denne tiden har fokus i læreplanene skiftet. Derfor har denne studien som mål å belyse i hvilken grad, på hvilken måte og i hvilken faglig kontekst ordene leire og keramikk har vært brukt i de norske læreplanene fra perioden 1922 til 2020. Det inkluderte datamaterialet er norske læreplaner som i denne perioden forholder seg til leire som materiale for lek, leire som håndverkstradisjonog leire som materiale for kunstneriske uttrykk. Læreplanene er undersøkt gjennom en tekstanalyse med utgangspunkt i Goodlad og Gundem sine læreplanteorier. Resultatene viser at det har vært betydelige svingninger i referansene til leire i læreplanene, og i hva leire relateres til. Bortsett fra at leire alltid nevnes i forbindelse med småskolen, er det ingen rød tråd gjennom planene som viser et konsekvent forhold til de tre tradisjonene for bruk av leire som undersøkes i denne studien; materiale for lek; materiale i håndverk eller som kunstnerisk materiale. Bruken fremstår som inkonsekvent og tilfeldig. Studien viser også at leire fra starten av perioden har hatt en annen inngang i fagutviklingen enn tegning, tekstil og tre. I første halvdel av den undersøkte tidsperioden har leire en posisjon i tverrfaglig arbeid med fri modellering og materiallek som arbeidsmetode. I de ulike planene kan vi ellers se en veksling mellom leire som utgangspunkt for lek, leire som materiale knyttet til håndverkstradisjoner eller leire som medium for kunstneriske uttrykk.
Referanser
Andaur, K. U. (2020) Høringssvar til NOU 2019:23 «Ny opplæringslov» fra Samarbeidsforum for estetiske fag. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2687171/Download/?vedleggId=8333174d-4745-45a7-9a27-b4d85bbbc972
Arnold, D. E. (1989) Ceramic Theory and Cultural Process. Cambridge University Press.
Aure, V. (2013). Didaktikk – i spennet mellom klassisk formidling og performativ praksis. Nordic Journal of Art and Research, 2(1). https://doi.org/10.7577/if.v2i1.611
Baumgarten, A.G. (2008). Fra aesthetica. I K. Bale & A. Bø-Rygg. Estetisk teori. En antologi (s. 11–16). Universitetsforlaget. (Opprinnelig utgitt 1750)
Bleiklie, S. (2017). Dette er arkitektur – en introduksjon. Fagbokforlaget.
Bratberg, Ø. (2021). Tekstanalyse for samfunnsvitere (3. utgave). Cappelen Damm Akademisk.
Danbolt, G. (2014). Frå det moderne til det kontemporære. Tendensar i norsk samtidskunst etter 1990. Det norske samlaget.
Dewey, J. (1934). Art as Experience. Capricorn Books.
Forsøksrådet for skoleverket (1960). Forsøk og reform i skolen – nr. 5. Læreplan for forsøk med 9-årig skole. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Gilje, N. (2019): Hermeneutikk som metode. Ein historisk introduksjon. Samlaget.
Goodlad, J. m.fl. (1979). Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. McGraw-Hill Book Company.
Gundem, B. B. (2008). Perspektiv på læreplanen. Fagbokforlaget.
Haug, P. (2007). Reform 97 – eit grunnlag for kunnskapsløftet. I H. Hølleland (red). På vei mot kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. J.W. Cappelen Forlag.
Kirke- og undervisningsdepartementet (1925). Normalplan for byfolkeskolen. J.M. Stenersens forlag.
Kirke- og undervisningsdepartementet. (1939/1948). Normalplan for byfolkeskolen. H. Aschehoug.
Kirke- og undervisningsdepartementet. (1974). Mønsterplan for grunnskolen. Aschehoug.
Kirke- og undervisningsdepartementet. (1987). Mønsterplan for grunnskolen. Aschehoug.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
Kjeldvold, A. (2021). Reformpedagogikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/reformpedagogikk
Kjosavik, S. (1998). Fra ferdighetsfag til forming. Utvikling fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv. [PhD avhandling, Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet]. https://www.nb.no/search?q=oaiid:%22oai:nb.bibsys.no:999900829544702202%22&mediatype=b%C3%B8ker
Kjosavik, S. (2001). Fra tegning, sløyd og håndarbeid til kunst og håndverk. En faghistorie gjennom 150 år. Tell forlag.
Kjosavik, S. (2003). Fra forming til kunst og håndverk: Fagutvikling og skolepolitikk 1974–1997. Høgskulen i Telemark.
Krogh, T. (2017). Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke (2.utgave). Gyldendal Norsk Forlag. (Opprinnelig utgitt 2014)
Kyrkje- og skuledepartementet. (1922). Normalplan for landsfolkeskulen. J.M. Stenersens forlag.
Kyrkje- og undervisningsdepartementet. (1947). Normalplan (Mønsterplanen) for landsfolkeskulen. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). (Opprinnelig utgitt 1939)
Lauvås, P, & Handal, G. (2007). Veiledning og praktisk yrkesteori. J.W. Cappelen Forlag.
Leithe, V. (1958). Form i leire. Veiledning med arbeidsøvinger. Fabritius og Sønners Forlag.
Nielsen, L. M. (2019). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk (2 utg.). Universitetsforlaget. (Opprinnelig utgitt 2009)
Mørstad, E. (2007). Skulpturleksikon: billedhuggerens begrepsverden. Unipub forlag.
Opstad, L (1990). Norsk Pottemakeri. Det Norske Samlaget.
Reed, I. (2009). Trønderkeramikk. «Adskillige Sorter Krustøi». Tapir akademisk forlag.
Rødsrud, C. L. (2012). I Liv og Død: Keramikkens sosiale kronologi i eldre jernalder. [PhD avhandling. Kulturhistorisk museum. Universitetet i Oslo]. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40481
Sentance, B. (2004.) Ceramics. A world Guide to traditional techniques. Thames & Hudson.
Sjøberg. S. (2008). Internasjonale undersøkelser: Grunnlaget for Kunnskapsløftet? I H. Hølleland (red). På vei mot kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. J. W. Cappelen Forlag.
Trageton, A. (1997). Leik med materiale. Konstruksjonsleik 1–7 år. Høgskolen Stord/Haugesund.
Trageton, A. (1992). Verkstedpedagogikken 6–10 år. Stord Lærarhøgskule.
Utdannings- og forskingsdepartementet. (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet (Midlertidig utgave juni 2006).
Utdanningsdirektoratet. (2019). Hva er nytt i kunst og håndverk? https:/www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/hva-er-nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-kunst-og-handverk/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan for forkunnskapsløftet 2020. Grunnskolen. Pedlex
Woods, C. (red) (2010). Visible Language. Inventions of Writing in the Ancient Middle East and Beyond. Oriental Institute Museum Publications. https://oi.uchicago.edu/sites/oi.uchicago.edu/files/uploads/shared/docs/oimp32.pdf
Aagre, W. (2016). Folkeopplyseren. Anne Sethne og den norske reformpedagogikken. Fagbokforlaget.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Åse Kvalbein, Erik G. Småland
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).