Leire og keramikk i norske læreplaner : i perioden 1922 til 2020

Åse Kvalbein; Erik G. Småland

doi:10.7577/formakademisk.4815

Authors

Åse Kvalbein NLA University College https://orcid.org/0000-0002-7331-054X
Erik G. Småland NLA University College https://orcid.org/0000-0002-0036-4766

DOI:

https://doi.org/10.7577/formakademisk.4815

Keywords:

clay, pottery, Norwegian curricula, hermeneutic reading

Abstract

The production of ceramics is among the oldest human skills, and the cultural materials clay and ceramics have been included in Norwegian curricula for about a hundred years. But during this period, the emphasis in the curricula has shifted. Therefore, this study aims to elucidate to what extent, in what way and in which academic context the words clay and ceramics have been used in the Norwegian curricula in the period 1922 to 2020. The data material included in the study are Norwegian curricula that during this period relate to clay as a material for play, clay as a material in craft tradition and clay as a material for artistic expression. The curricula are examined through textual analysis based on Goodlad and Gundem's curriculum theories. The results show that there have been significant variations in the references to clay in the curricula, and in what clay is related to. Apart from the fact that clay is always mentioned in the Primary school curricula, there is no common thread through the plans that shows a consistent connection with the three traditions of the use of clay examined in this study; material for play; material in crafts or as artistic material. The usage seems inconsistent and random. The study also shows that in the beginning of the period use of the material clay had a different development in the school subjects than drawing, textile work and woodwork. In the first half of this period, material play and free modelling with clay is mentioned as a working method in interdisciplinary work. In the various curricula, we can also see an alternation between clay as a basis for play, clay as a material related to craft traditions or clay as a medium for artistic expression.

References

Andaur, K. U. (2020) Høringssvar til NOU 2019:23 «Ny opplæringslov» fra Samarbeidsforum for estetiske fag. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2687171/Download/?vedleggId=8333174d-4745-45a7-9a27-b4d85bbbc972

Arnold, D. E. (1989) Ceramic Theory and Cultural Process. Cambridge University Press.

Aure, V. (2013). Didaktikk – i spennet mellom klassisk formidling og performativ praksis. Nordic Journal of Art and Research, 2(1). https://doi.org/10.7577/if.v2i1.611

Baumgarten, A.G. (2008). Fra aesthetica. I K. Bale & A. Bø-Rygg. Estetisk teori. En antologi (s. 11–16). Universitetsforlaget. (Opprinnelig utgitt 1750)

Bleiklie, S. (2017). Dette er arkitektur – en introduksjon. Fagbokforlaget.

Bratberg, Ø. (2021). Tekstanalyse for samfunnsvitere (3. utgave). Cappelen Damm Akademisk.

Danbolt, G. (2014). Frå det moderne til det kontemporære. Tendensar i norsk samtidskunst etter 1990. Det norske samlaget.

Dewey, J. (1934). Art as Experience. Capricorn Books.

Forsøksrådet for skoleverket (1960). Forsøk og reform i skolen – nr. 5. Læreplan for forsøk med 9-årig skole. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).

Gilje, N. (2019): Hermeneutikk som metode. Ein historisk introduksjon. Samlaget.

Goodlad, J. m.fl. (1979). Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. McGraw-Hill Book Company.

Gundem, B. B. (2008). Perspektiv på læreplanen. Fagbokforlaget.

Haug, P. (2007). Reform 97 – eit grunnlag for kunnskapsløftet. I H. Hølleland (red). På vei mot kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. J.W. Cappelen Forlag.

Kirke- og undervisningsdepartementet (1925). Normalplan for byfolkeskolen. J.M. Stenersens forlag.

Kirke- og undervisningsdepartementet. (1939/1948). Normalplan for byfolkeskolen. H. Aschehoug.

Kirke- og undervisningsdepartementet. (1974). Mønsterplan for grunnskolen. Aschehoug.

Kirke- og undervisningsdepartementet. (1987). Mønsterplan for grunnskolen. Aschehoug.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.

Kjeldvold, A. (2021). Reformpedagogikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/reformpedagogikk

Kjosavik, S. (1998). Fra ferdighetsfag til forming. Utvikling fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv. [PhD avhandling, Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet]. https://www.nb.no/search?q=oaiid:%22oai:nb.bibsys.no:999900829544702202%22&mediatype=b%C3%B8ker

Kjosavik, S. (2001). Fra tegning, sløyd og håndarbeid til kunst og håndverk. En faghistorie gjennom 150 år. Tell forlag.

Kjosavik, S. (2003). Fra forming til kunst og håndverk: Fagutvikling og skolepolitikk 1974–1997. Høgskulen i Telemark.

Krogh, T. (2017). Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke (2.utgave). Gyldendal Norsk Forlag. (Opprinnelig utgitt 2014)

Kyrkje- og skuledepartementet. (1922). Normalplan for landsfolkeskulen. J.M. Stenersens forlag.

Kyrkje- og undervisningsdepartementet. (1947). Normalplan (Mønsterplanen) for landsfolkeskulen. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). (Opprinnelig utgitt 1939)

Lauvås, P, & Handal, G. (2007). Veiledning og praktisk yrkesteori. J.W. Cappelen Forlag.

Leithe, V. (1958). Form i leire. Veiledning med arbeidsøvinger. Fabritius og Sønners Forlag.

Nielsen, L. M. (2019). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk (2 utg.). Universitetsforlaget. (Opprinnelig utgitt 2009)

Mørstad, E. (2007). Skulpturleksikon: billedhuggerens begrepsverden. Unipub forlag.

Opstad, L (1990). Norsk Pottemakeri. Det Norske Samlaget.

Reed, I. (2009). Trønderkeramikk. «Adskillige Sorter Krustøi». Tapir akademisk forlag.

Rødsrud, C. L. (2012). I Liv og Død: Keramikkens sosiale kronologi i eldre jernalder. [PhD avhandling. Kulturhistorisk museum. Universitetet i Oslo]. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40481

Sentance, B. (2004.) Ceramics. A world Guide to traditional techniques. Thames & Hudson.

Sjøberg. S. (2008). Internasjonale undersøkelser: Grunnlaget for Kunnskapsløftet? I H. Hølleland (red). På vei mot kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. J. W. Cappelen Forlag.

Trageton, A. (1997). Leik med materiale. Konstruksjonsleik 1–7 år. Høgskolen Stord/Haugesund.

Trageton, A. (1992). Verkstedpedagogikken 6–10 år. Stord Lærarhøgskule.

Utdannings- og forskingsdepartementet. (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet (Midlertidig utgave juni 2006).

Utdanningsdirektoratet. (2019). Hva er nytt i kunst og håndverk? https:/www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/hva-er-nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-kunst-og-handverk/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan for forkunnskapsløftet 2020. Grunnskolen. Pedlex

Woods, C. (red) (2010). Visible Language. Inventions of Writing in the Ancient Middle East and Beyond. Oriental Institute Museum Publications. https://oi.uchicago.edu/sites/oi.uchicago.edu/files/uploads/shared/docs/oimp32.pdf

Aagre, W. (2016). Folkeopplyseren. Anne Sethne og den norske reformpedagogikken. Fagbokforlaget.