Professional practice in Art and Crafts

Teachers' readiness to act in the workplace

Authors

DOI:

https://doi.org/10.7577/formakademisk.5220

Keywords:

The school subject Art and Crafts, action-based knowledge, embodied knowledge, vocational knowledge, professional knowledge

Abstract

The study is based on the personal experiences of Art and Crafts teachers’, and discusses what the teachers describe doing during their workday. The aim is to contribute to practice-oriented research in Art and Crafts by examining professional practice from the teacher's perspective. The analysis is based on interviews with nine teachers who give us a glimpse into their workday. The theoretical basis of the study builds on a phenomenological understanding of professional knowledge as action-based knowledge. More precisely, the teachers’ readiness to act is examined, understood as the knowledge and skills teachers need for their regular workday. We ask – what is the Art and Crafts teacher's readiness to act in their day-to-day professional life? The findings highlight the complexity of teachers’ professional practice. The analysis shows that readiness to act is composed of three dimensions: logistics and organisation; the practical, embodied knowledge of the teacher; and the teaching itself.

Author Biographies

Lise-Kari Berg, OsloMet - Oslo Metropolitan University

Associate Professor
Department of Primary and Secondary Teacher Education

Øyvind Førland Standal, Norwegian School of Sport Sciences

Professor (PhD)
Department of Teacher Education and Outdoor Studies

References

Andersson, J. & Johansson, M. (2017). Learning situations in Sloyd ‒ to become more handy, dexterous and skilful. Techne series, 24(2), 93-109. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1875

Berg, L.-K. & Standal, Ø. F. (2024). Sammenhengen mellom øving og dybdelæring i kunst og håndverkundervisning Techne series - Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 31(2), 22-33. https://doi.org/10.7577/TechneA.5558

Borg, K. (2021). Tendenser inom slöjdens forskningsområde. Techne series, 28(4), 231-254. https://doi.org/10.7577/TechneA.4738

Borgen, J. S. & Hjardemaal, F. R. (2017). From general transfer to deep learning as argument for practical aesthetic school subjects? Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 3(3), 218-229. https://doi.org/10.1080/20020317.2017.1352439

Børresen, A. K. & Molander, B. (2006). Håndverk og kunnskap (Bd. 5:2006). Tapir akademisk forlag.

Fauske, L. B. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming. FormAkademisk, 7(5), Art. 6, 1-16. https://doi.org/10.7577/formakademisk.930

Fauske, L. B. (2016). Reforhandling av kunnskapsgrunnlag. Forskning og fagutvikling med utspring i designdidaktikk. Techne series, 23(2), 50–68. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1560

Fauske, L. B. (2020). Profesjonskunnskap: fag, forskning og praksiserfaring: perspektiv på lærerutdanning i design, kunst og håndverk. FormAkademisk, 13(5), Art. 2, 1-12. https://doi.org/10.7577/formakademisk.2680

Fuglseth, K. S. (2021). Vanar og praktisk kunnskap. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap (s. 117 - 130). Universitetsforlaget.

Fuglseth, K. S. & Halås, C. T. (2021). Fagområdet praktisk kunnskap. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap (s. 22 - 41). Universitetsforlaget.

Gill, M. (2020). Phenomenology as qualitative methodology. I M. J. N. Mik-Meyer (Red.), Qualitative Analysis: Eight Approaches for the Social Sciences (pp. 73-94). SAGE Publications.

Grimen, H. (2008). Profsjon og kunnskap. I A. Molander og L. I. Terum (Red.) Profesjonsstudier (s. 71-86). Universitetsforlaget.

Gulliksen, M. S. (2013). Gode Valg – om læreres utvelgelseskompetanse i Kunst og håndverk. FormAkademisk, 5(2), Art. 6, 1-12. https://doi.org/10.7577/formakademisk.501

Gårdvik, M. (2013). Textile Students’ Basic Knowledge and Skills - Interpretation, Understanding and Assessment of a Practical-Aesthetic Discipline in Norwegian teacher education. A case study. Techne series, 20(2), 48-59. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/667

Hasselskog, P. (2010). Slöjdlärares förhållningssätt i undervisningen [Doktoravhandling, Göteborgs universitet]. GUPEA. http://hdl.handle.net/2077/21997

Hoel, L. (2015). Politibetjentens handlingsberedskap : en praktisk kunnskap for å være skodd for små og store hendelser. I J. McGuirk & J. S. Methi (Red.), Praktisk kunnskap som profesjonsforskning : antologi over yrkeserfaringen som utgangspunkt for forståelse av kunnskapsutvikling i praksis (s. 199-218). Fagbokforlaget.

Janik, A. (1996). Kunskapsbegreppet i praktisk filosofi. Brutus Östlings bokförlag Symposion.

Jeansson, Å. (2017). Vad, hur och varför i slöjdämnet: textillärares uppfattningar om innehåll och undervisning i relation till kursplanen [Doktoravhandling, Umeå Universitet]. Umeå University Publications. https://umu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1070235&dswid=-6944

Johansson, M. (2002). Slöjdpraktik i skolan : hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap [Doktoravhandling, Göteborgs universitet]. GUPEA. http://hdl.handle.net/2077/15749

Johansson, M. (2018). Doktorsavhandlingar inom det nordiska slöjdfältet. Techne series, 25(3), 109–123. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/3031

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2021). Det kvalitative forskningintervju. Gyldendal Norsk Forlag.

Lindseth, A. (2009). Dannelsens plass i profesjonsutdanningene. I I. Bostad, T. A. Arnøy, O. E. Dørum, B. Hagtvet, B. Rokne, A. Lindseth, L. Løvlie & R. Strand, (Red.), Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre: Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning (s. 21-27). [Universitetet i Bergen]. https://w2.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf

Lindseth, A. (2015). Svarevne og kritisk refleksjon : hvordan utvikle praktisk kunnskap? I J. McGuirk & J. S. Methi (Red.), Praktisk kunnskap som profesjonsforskning : antologi over yrkeserfaringen som utgangspunkt for forståelse av kunnskapsutvikling i praksis (s. 43-60). Fagbokforlaget.

Lindseth, A. (2021). Diskrepanserfaring og svarevne. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning (s. 41-49). Universitetsforlaget.

McGuirk, J. (2015). Fenomenologiske overveielser om praktisk kunnskap. I J. S. Methi & J. McGuirk (Red.), Praktisk kunnskap som profesjonsforskning (s. 61 - 80). Fagbokforlaget.

McGuirk, J. (2021). Taus kunnskap. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning (s. 61 - 73). Universitetsforlaget.

Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Daidalos.

Molander, B. (1997). Arbetets kunskapsteori. Dialoger.

Molander, B. (2015). The Practice of Knowing and Knowing in Practices. Peter Lang. https://doi.org/10.3726/978-3-653-06131-4

Polanyi, M. (2000). Den tause dimensjonen : en innføring i taus kunnskap (E. Ra Overs.). Spartacus. (Opprinnelig utgitt 1966)

Polanyi, M. (2009). The tacit dimension. University of Chicago Press. (Opprinnelig utgitt 1966)

Svenaeus, F. (2009). Vad är praktisk kunskap? En inledning till ämnet och boken. I J. Bornemark & F. Svenaeus (Red.), Vad är praktisk kunskap? (s. 11-34). Södertörns högskola.

Syrjäläinen, E. (2002). Käsityön opettajan pedagogisen tiedon lähteeltä: Persoonalliset toimintatavat ja periaatteet käsityön opetuksen kontekstissa [On the source of a craft teacher’s pedagogical knowledge: Personal procedures and principles in craft teaching context] [Doktoravhandling, Helsingfors universitet]. Helda. University of Helsinki Open Repository. https://helda.helsinki.fi/items/70e4641e-1480-44a9-964f-4bd1331d250d

Lærer som viser tegneteknikk  til to elever

Published

2024-12-31

How to Cite

Berg, L.-K., & Standal, Øyvind F. (2024). Professional practice in Art and Crafts: Teachers’ readiness to act in the workplace. FormAkademisk, 17(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5220

Cited by