Yrkesutøvelse i Kunst og håndverk
Lærerens handlingsberedskap i skolehverdagen
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5220Emneord (Nøkkelord):
Skolefaget Kunst og håndverk, handlingsbasert kunnskap, kroppslig læring, yrkeskunnskap, profesjonskunnskapSammendrag
Undersøkelsen tar utgangspunkt i kunst og håndverklærernes egen erfaring, og diskuterer det lærerne forteller at de gjør i skolehverdagen. Målet er å bidra til praksisnær forskning i kunst og håndverk ved å undersøke yrkesutøvelse fra lærerens perspektiv. Analysen bygger på intervjuer med ni lærere som gir oss et blikk inn i arbeidshverdagen deres. Undersøkelsen teoretiske perspektiv tar utgangspunkt i en fenomenologisk forståelse av yrkeskunnskap som handlingsbasert kunnskap. Mer spesifikt undersøkes lærernes handlingsberedskap forstått som kunnskap og ferdigheter lærerne trenger i skolehverdagen. Vi stiller spørsmålet: Hva er kunst og håndverklærerens handlingsberedskap i skolehverdagen? Funnene synliggjør kompleksiteten lærernes yrkesutøvelse. Analysen viser at handlingsberedskapen er sammensatt av tre dimensjoner: logistikk og organisering, den kunnskapen læreren har (i hendene) og selve undervisningen.
Referanser
Andersson, J. & Johansson, M. (2017). Learning situations in Sloyd ‒ to become more handy, dexterous and skilful. Techne series, 24(2), 93-109. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1875
Berg, L.-K. & Standal, Ø. F. (2024). Sammenhengen mellom øving og dybdelæring i kunst og håndverkundervisning Techne series - Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 31(2), 22-33. https://doi.org/10.7577/TechneA.5558
Borg, K. (2021). Tendenser inom slöjdens forskningsområde. Techne series, 28(4), 231-254. https://doi.org/10.7577/TechneA.4738
Borgen, J. S. & Hjardemaal, F. R. (2017). From general transfer to deep learning as argument for practical aesthetic school subjects? Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 3(3), 218-229. https://doi.org/10.1080/20020317.2017.1352439
Børresen, A. K. & Molander, B. (2006). Håndverk og kunnskap (Bd. 5:2006). Tapir akademisk forlag.
Fauske, L. B. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming. FormAkademisk, 7(5), Art. 6, 1-16. https://doi.org/10.7577/formakademisk.930
Fauske, L. B. (2016). Reforhandling av kunnskapsgrunnlag. Forskning og fagutvikling med utspring i designdidaktikk. Techne series, 23(2), 50–68. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1560
Fauske, L. B. (2020). Profesjonskunnskap: fag, forskning og praksiserfaring: perspektiv på lærerutdanning i design, kunst og håndverk. FormAkademisk, 13(5), Art. 2, 1-12. https://doi.org/10.7577/formakademisk.2680
Fuglseth, K. S. (2021). Vanar og praktisk kunnskap. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap (s. 117 - 130). Universitetsforlaget.
Fuglseth, K. S. & Halås, C. T. (2021). Fagområdet praktisk kunnskap. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap (s. 22 - 41). Universitetsforlaget.
Gill, M. (2020). Phenomenology as qualitative methodology. I M. J. N. Mik-Meyer (Red.), Qualitative Analysis: Eight Approaches for the Social Sciences (pp. 73-94). SAGE Publications.
Grimen, H. (2008). Profsjon og kunnskap. I A. Molander og L. I. Terum (Red.) Profesjonsstudier (s. 71-86). Universitetsforlaget.
Gulliksen, M. S. (2013). Gode Valg – om læreres utvelgelseskompetanse i Kunst og håndverk. FormAkademisk, 5(2), Art. 6, 1-12. https://doi.org/10.7577/formakademisk.501
Gårdvik, M. (2013). Textile Students’ Basic Knowledge and Skills - Interpretation, Understanding and Assessment of a Practical-Aesthetic Discipline in Norwegian teacher education. A case study. Techne series, 20(2), 48-59. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/667
Hasselskog, P. (2010). Slöjdlärares förhållningssätt i undervisningen [Doktoravhandling, Göteborgs universitet]. GUPEA. http://hdl.handle.net/2077/21997
Hoel, L. (2015). Politibetjentens handlingsberedskap : en praktisk kunnskap for å være skodd for små og store hendelser. I J. McGuirk & J. S. Methi (Red.), Praktisk kunnskap som profesjonsforskning : antologi over yrkeserfaringen som utgangspunkt for forståelse av kunnskapsutvikling i praksis (s. 199-218). Fagbokforlaget.
Janik, A. (1996). Kunskapsbegreppet i praktisk filosofi. Brutus Östlings bokförlag Symposion.
Jeansson, Å. (2017). Vad, hur och varför i slöjdämnet: textillärares uppfattningar om innehåll och undervisning i relation till kursplanen [Doktoravhandling, Umeå Universitet]. Umeå University Publications. https://umu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1070235&dswid=-6944
Johansson, M. (2002). Slöjdpraktik i skolan : hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap [Doktoravhandling, Göteborgs universitet]. GUPEA. http://hdl.handle.net/2077/15749
Johansson, M. (2018). Doktorsavhandlingar inom det nordiska slöjdfältet. Techne series, 25(3), 109–123. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/3031
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2021). Det kvalitative forskningintervju. Gyldendal Norsk Forlag.
Lindseth, A. (2009). Dannelsens plass i profesjonsutdanningene. I I. Bostad, T. A. Arnøy, O. E. Dørum, B. Hagtvet, B. Rokne, A. Lindseth, L. Løvlie & R. Strand, (Red.), Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre: Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning (s. 21-27). [Universitetet i Bergen]. https://w2.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf
Lindseth, A. (2015). Svarevne og kritisk refleksjon : hvordan utvikle praktisk kunnskap? I J. McGuirk & J. S. Methi (Red.), Praktisk kunnskap som profesjonsforskning : antologi over yrkeserfaringen som utgangspunkt for forståelse av kunnskapsutvikling i praksis (s. 43-60). Fagbokforlaget.
Lindseth, A. (2021). Diskrepanserfaring og svarevne. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning (s. 41-49). Universitetsforlaget.
McGuirk, J. (2015). Fenomenologiske overveielser om praktisk kunnskap. I J. S. Methi & J. McGuirk (Red.), Praktisk kunnskap som profesjonsforskning (s. 61 - 80). Fagbokforlaget.
McGuirk, J. (2021). Taus kunnskap. I K. S. Fuglseth & C. T. Halås (Red.), Innføring i praktisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning (s. 61 - 73). Universitetsforlaget.
Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Daidalos.
Molander, B. (1997). Arbetets kunskapsteori. Dialoger.
Molander, B. (2015). The Practice of Knowing and Knowing in Practices. Peter Lang. https://doi.org/10.3726/978-3-653-06131-4
Polanyi, M. (2000). Den tause dimensjonen : en innføring i taus kunnskap (E. Ra Overs.). Spartacus. (Opprinnelig utgitt 1966)
Polanyi, M. (2009). The tacit dimension. University of Chicago Press. (Opprinnelig utgitt 1966)
Svenaeus, F. (2009). Vad är praktisk kunskap? En inledning till ämnet och boken. I J. Bornemark & F. Svenaeus (Red.), Vad är praktisk kunskap? (s. 11-34). Södertörns högskola.
Syrjäläinen, E. (2002). Käsityön opettajan pedagogisen tiedon lähteeltä: Persoonalliset toimintatavat ja periaatteet käsityön opetuksen kontekstissa [On the source of a craft teacher’s pedagogical knowledge: Personal procedures and principles in craft teaching context] [Doktoravhandling, Helsingfors universitet]. Helda. University of Helsinki Open Repository. https://helda.helsinki.fi/items/70e4641e-1480-44a9-964f-4bd1331d250d
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Lise-Kari Berg, Øyvind Førland Standal
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).