Ikke helt A4!
Betydningen av utforskende, kroppslige og materielle tegneprosesser
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5672Emneord (Nøkkelord):
analog tegning, materialer, barnehage, kroppslig læring, kunstneriske prosesserSammendrag
Artikkelen tar utgangspunkt i en a/r/tografisk undersøkelse om samtidstegning som handling gjennom et undervisningsprosjekt med en gruppe barnehagelærerstudenter. Vår erfaring er at tegning i barnehagen ofte gjennomføres som bordaktivitet med ark i formatet A4. Det begrenser barns muligheter til å tegne med hele kroppen og låser tegneuttrykket til et lite og avgrenset format. Vi undersøker derfor andre og mer eksperimenterende innganger til en utvidet forståelse av hva tegning kan være. Hva skjer når vi inviterer studenter til utforskende, materielle og kroppslige tegneprosesser? Og hvilke kunnskaper produseres om tegning, og om det å tegne? I artikkelen diskuteres dette i relasjon til: 1) Kropp og materialer 2) Nærvær, temporalitet og rytme 3) Risiko og tilfeldighet. Avslutningsvis diskuteres hvordan utforskende, kroppslige og materielle tegnepraksiser kan utformes i barnehage og barnehagelærerutdanning.
Referanser
Artificial official (2019, 27. april). Heather Hansen “Emptied Gestures”: The Beauty of Kinetic Art. Hentet 15.november 2023 fra Heather Hansen “Emptied Gestures”: The Beauty of Kinetic Art – Artificial Official
Artistaday. (2007). Heather Hansen. https://www.artistaday.com/?p=21508
Borg, M. V. (2023, 3. november). En tegner med felleskap som materiale. Numer, (132), 21–25. https://www.numermagasin.no/artikler/en-tegner-med-felleskap-som-materiale
Bresler, L. (2006). Toward connectedness: Aesthetically based research. Studies in Art Education: A Journal of Issues and Research in Art Education, 48(1), 52–69.
Bull-Hansen, R. (1928). Barns tegning og tegning i skolen. Cappelen.
Bull-Hansen, R. (1953). Tegning på naturlig grunnlag. Forming som middel i oppdragelse og opplæring fra småbarn til voksen. Fabritius & Sønners Forlag.
Carlsen, K. & Samuelsen, A M. (1992). Inntrykk og uttrykk – Estetiske fagområder i barnehagen. Gyldendal Norsk Forlag.
Carlsen, K. (2015). Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur. [Doktorgradsavhandling/Åbo Akademi]. Lenke til avhandlingen: Kari Carlsen 050315_B5.pdf (doria.fi)
Clark, A. (2020). Towards a Listening ECEC system: Valuing Slow Pedagogy and Slow Knowledge. I C. Cameron & P. Moss (red.), Transforming Early Childhood Education in England (s. 134-150). UCL Press.
Davidson, M. (2011). Contemporary Drawing. Key concepts and techniques. Watson-Guptill publications.
Deleuze, G. & Guattari, F. (1987). A Thousand Plateaus. London: Athlone Press. (Opprinnelig utgitt 1968)
Dewey, J. (2005). Art as experience. Berkley Publishing. (Opprinnelig utgitt 1934)
Eng, H. (1918). Kunstpædagogik. Aschehoug.
Fauske, L. (2016). Reforhandling av kunnskapsgrunnlag. Forskning og fagutvikling med utspring i designdidaktikk. Techne Serien, 23(2), 50-68. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1560
Foá, M. Grisewood, J. Hosea, B. McCall, C. (2020) Performance drawing: New Practices since 1945. Bloomsbury Visual Arts. https://doi.org/10.5040/9781350113022
Fredriksen, B. (2013). Begripe med kroppen - Barns erfaring som grunnlag for all læring. Universitetsforlaget.
Frisch, N. S. (2010). To see the visually controlled: Seeing-drawing in formal and informal contexts: A qualitative comparative case study of teaching and learning drawing processes from Vega in Northern Norway [Doktorgradsavhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU]. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/270213
Fønnebø, B. (2019). Å tegne sammen. Cappelen Damm Akademisk.
Gansterer, N. (2019, 15.nov). Drawing as thinking in action. Nikolaus Gansterer. https://www.gansterer.org/drawing-as-thinking-in-action/?n=13
Haufmann, M. S. (2023, 5. juli). Fantasiens vekstvilkår. Om tegning i skolen. Numer, (131), 21-26.
Hopperstad, M. H. (2002). Barnetegning som forskningsobjekt og som praksis i barnehage og grunnskole: tradisjoner og spenninger, Barn (4), 73-92.
Højlund, A. (2011). Mind the gap! Om tegning og tilblivelse. Udkast til en tegnefilosofi. [Ph.d. avhandling], Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering, Designskolen.
Ingold, T. (2007). Materials against materiality. Archaeological Dialogues, 14(1), 1–16. http://dx.doi.org/10.1017/S1380203807002127
Ingold, T. (2010). Bringing Things to Life: Creative Entanglements in a World of Materials. ESRC National Centre for Research Methods, NCRM Working Paper Series, (5). https://eprints.ncrm.ac.uk/id/eprint/1306/1/0510_creative_entanglements.pdf
Ingold, T. (2013). Making. Anthropology, art and architecture. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203559055
Ingold, T. (2015). The Life of Lines. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315727240
Ingold, T. (2020). Correspondences. Polity Press.
Irwin, R., Beer, R., Springgay, S., Grauer, K., Xiong, G. & Bickel, B. (2008). The Rhizomatic Relations of A/r/tography. In S. Springgay, R. L. Irwin, C. Leggo, & P. Gouzouasis (Eds.). Being with A/r/tography (pp. 205–218). Brill. https://doi.org/10.1163/9789087903268_017
Kunnskapsdepartementet (KD). (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/
Marioni, T. (2023, 15. november). Tom Marioni: About. Tom Marioni.
Nielsen, L. M. (2000). Drawing and spatial representation. Reflection on purposes for art education[Doktorgradsavhandling, Arkitekthøgskolen i Oslo]. ADORA. http://hdl.handle.net/11250/2623403
Nordby, H.-N. (2019). Grunnlinjer – En samtale med Bente Stokke. Numer, (118), 22-33. https://www.numermagasin.no/artikler/grunnlinjer
Noë, A. (2006). Action in perception. The MIT Press.
Norske kunstforeninger. (2019, 26. januar). Tegning i rom - Bente Stokke. Hentet 15. november 2023 fra https://www.kunstforeninger.no/journal/tegning-i-rom-bente-stokke/
Salvesen, K. (2020). Kari Carlsen: – Norske barn tegner, maler og skaper mindre enn før. Første steg.https://www.utdanningsnytt.no/forming-i-barnehagen-forste-steg-kari-carlsen/kari-carlsen-norske-barn-tegner-maler-og-skaper-mindre-enn-for/258068
Stake, R. E. (2010). Qualitative research: Studying how things work. The Guilford Press.
Søyland, L. (2021). Grasping materialities: Making sense through explorative touch interactions with materials and digital technologies. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2756969
Tegnerforbundet (2019, 8.november). Tegnetriennalen 2019. Nov 8, 2019–January 19, 2020. Human Touch. Tegnerforbundet i samarbeid med Kunstnernes Hus. https://www.tegnerforbundet.no/tegnetriennalen-tidligere/tegnetriennalen-2019
Waterhouse, A-H. L., Søyland, L., Carlsen, K. (2019). Eksperimentelle utforskinger av materialer og materialitet i transmaterielle landskaper. FormAkademisk, 12(1), 1-21. https://doi.org/10.7577/formakademisk.2648
Waterhouse, A-H., L. (2021a). Materialpoetiske øyeblikk. En a-r-t-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/2758549
Waterhouse, A-H., L. (2021b). I materialenes verden. Fagbokforlaget.
Waterhouse, A-H., L. (2023). Fra observasjon mot observa(k)sjon. Om deltagende engasjement og forskertransformering i materielle hendelser. I C. M. Ottersland & A.-H. L. Waterhouse (red.) Metodologiske ut-viklinger. Om kvalitativ og post-kvalitativ forskning i barnehagefeltet (ss. 73-90). Fagbokforlaget.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Lovise Søyland, Ann Hege Lorvik Waterhouse
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).