Formingsforskning i en ny tid?
En undersøkelse om formingsforskning, kunnskapsutvikling og endring i faget Kunst og håndverk
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.4813Emneord (Nøkkelord):
forskningstradisjon, mastergrad, doktorgrad, Kunst og håndverk, akademiseringSammendrag
I dette essayet undersøkes hvordan forskningstradisjonene i kunst og håndverk utformes og endres. Inngangen er tematikker og forskningsområder som illustreres med fire disputaser i løpet av en uke i juni 2021. Videre, rettes søkelyset mot den historiske utviklingen fra 1970-tallet og frem til 2021 da disse avhandlingen ble forsvart i disputaser ved norske universiteter og høyskole. Det er lagt vekt på de utdanningsinstitusjonelle rammebetingelser for forskningen i fagfeltet, og å se forskningen i fagfeltet i sammenheng med lærerutdanning og skolefaget forming/kunst og håndverk i grunnskolen. Essayet bygger tilgjengelig informasjon som primært er innhentet fra sammendragene for de fire avhandlingene fra juni 2021, oversikter over formingsforskning (Melby, 2002) og doktorgrader innenfor fagfeltet, i Norge og Norden (Johansson, 2018). Her diskuteres hvordan forskningen i fagfeltet fra disse kilder omtales, utformes og endres, sett i lys av Lindström (2011) argumenter om ulike tyngdepunkter i forskningen i fagfeltet, og fagets store spennvidde i tematikker og forskningsområder.
Referanser
Borg, K. (2007). Akademisering. En väg till ökad professionalism i läraryrket? Pedagogisk Forskning i Sverige, 12(3), 211–225.
Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. In I. B. Thronshart (Ed.), Formingsfagets egenart: En artikkel- og essaysamling (pp. 44-62). Høgskolen i Telemark/Telemarksforskning.
Borgen, J. S. (1998). Kunnskapens stabilitet og flyktighet: om forholdet mellom amatører og profesjonelle i kunstfeltet. [Doktoravhandling]. Universitetet i Bergen.
Borgen, J. S., Hallås, B. O., Seland, E. H., Aadland, E. K., & Vindenes, N. (2020). De praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning–historisk konseptualisering. Acta Didactica Norden, 14(1). https://doi.org/10.5617/adno.7901
Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers–kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst-og handverksfaget. FormAkademisk, 4(2), 95-108. https://doi.org/10.7577/formakademisk.203
Eide, G. M., Møen, I.-L., & Borgen, J. S. (2017). Fra faglærer i kunstfag til kunnskapsområdelærer i Kunst, kultur og kreativitet – dialoger om endring. Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, 15. https://doi.org/10.7577/nbf.1790
Eisner, E. W. (1979). The Educational Imagination: On the Design and Evaluation of School Programs. Macmillan Publishing.
Evetts, J. (2013). Professionalism: Value and ideology. Current Sociology, 61(5-6), 778-796. https://doi.org/10.1177/0011392113479316
Fauske, L. B. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming. FormAkademisk, 7(5). https://doi.org/10.7577/formakademisk.930
Fauske, L. B. (2020). Profesjonskunnskap: fag, forskning og praksiserfaring-perspektiv på lærerutdanning i design, kunst og håndverk. FormAkademisk, 13(5). https://doi.org/10.7577/formakademisk.2680
Fonn, B,. K. (2015). 50 år med journalistutdanning. En historie om akademiseringen av et yrkesfag. Cappelen Damm.
Forsøksrådet for skoleverket (1960). Læreplan for forsøk med 9-årig skole. Aschehoug.
Frølich, N., Hovdhaugen, E. og Terum, L. I. (red.) (2014). Kvalitet, kapasitet og relevans: utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk.
Gadamer, H. G. (2004). Sandhed og metode. Grundtræk af en filosofisk hermeneutik (A. Jørgensen, overs.). Systime .
Gornitzka, Å. (Red.). (2003). Kvalitet i norsk høyere utdanning i et internasjonalt perspektiv (NIFU skriftserie nr. 25/2003). NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280520/NIFUskriftserie2003-25.pdf?sequence=1
Halvorsen, E. M. (1989). Fenomenologi og formingsforskning. Telemark lærarhøgskule.
Halvorsen, H. (2002). Framveksten av hovedfagsstudier ved pedagogiske høgskoler med særlig vekt på faget forming. I E. Melbye (red.), Hovedfagsstudium i forming 25 år, (s. 7-17). Høgskolen i Telemark.
Hsieh & Shannon. (2005). Three approaches to qualitative content analysis. Qualitative health research, 15(9), 1277-1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Horndalen, B. (2001). Ideologi, fag og virkelighet. Vernepleierutdanningen gjennom 50 år. Universitetsforlaget.
Johansson, M. (2002). Slöjdpraktik i skolan: hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap [Doktoravhandling]. Göteborgs universitet.
Johansson, M. (2018). Doktorsavhandlingar inom det nordiska slöjdfältet. Techne Serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 25(3), 109-123. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/3031
Kjosavik, S. (1998). Fra ferdighetsfag til forming: utviklingen fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv [Doktoravhandling]. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Klungland, M. (2021). Materiell-kollektiv praksis. En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet: Veve i åpne dører. [Doktoravhandling]. Universitetet i Agder.
Kunnskapsdepartementet. (2012a). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene [Strategi]. https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppa om lærerrollen. Fagbokforlaget.
Kyvik, S. (red.) (2002). Fra yrkesskole til universitet? Endringsprosesser i høgskolesektoren. Fagbokforlaget.
Lindström, L. (2011). The multiple faces of visual arts education. International Journal of Art & Design Education, 30(1), 7-17. https://doi.org/10.1111/j.1476-8070.2011.01688.x
Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk [Doktoravhandling, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo ]. http://hdl.handle.net/11250/93051
Lutnæs, E. (2019). Faglige forventninger i grunnskolefaget Kunst og håndverk. Topoi fra læreres oppgavetekster. Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science, 26(1), 44-64.
Lærerutdanningsrådet. (1976). Rammeplan for hovedfagsstudium i forming. Lærerutdanningsrådets småskrift: Lærerutdanningsrådet.
Melbye, E. (2002). Hovedfagsstudium i forming 25 år. (HiT skrift nr 2/2002). Høgskolen i Telemark.
Melbye, E. (2003). Hovedfagsoppgaver i forming Notodden 1976-1999: faglig innhold sett i lys av det å forme.
Mørland, T. (2016). SFU + fremragende FoU-basert utdanning = sant. SFU-Magasinet, (vår/sommer 2016), 4. https://www.nokut.no/siteassets/sfu/sfu-magasinet/sfu_magasinet_01-16_web.pdf
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). (2022). Forskning. Doktorgradsavhandlinger. https://kunstkultursenteret.no/forskning-og-utvikling/forskning/doktorgradsavhandlinger/
Nielsen, L. M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt 1997-2007. FormAkademisk, 1(1), 19-27. https://doi.org/10.7577/formakademisk.118
NOU 2000: 14. (2000). Frihet med ansvar — Om høgre utdanning og forskning i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-14/id142780/
Prøitz, T. S., Wittek, A. L., & Lange, T. D. (2020). Layers of Consistency in Study Programme Planning and Realization. In Elken, M., Maassen, P., Nerland, M., Prøitz, T., Stensaker, B., Vabø, A. (eds) Quality Work in Higher Education (pp. 79-96). Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-41757-4_5
Prøitz, T. S., Rye, E., Afdal, H., Borgen, J. S., Barstad, K., Mausethagen, S., & Aasen, P. (2021). Utbildning, lärande, forskning: En evalueringsstudie–delrapport 3. (Skriftserien nr. 68). Universitetet i Sørøst-Norge. https://hdl.handle.net/11250/2730008
Skjelbred, B. H. (2021). Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen [Doktoravhandling, Høgskulen på Vestlandet]. https://hdl.handle.net/11250/2760505
Stankiewisz, M. A. (2003) Between technology and literacy, International Journal of Art & Design Education, 22(3), 316–324.
St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning. Mangfoldig - krevende – relevant. Utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2001-2002-/id195517/
Søyland, L. (2021). Grasping materialities: Making sense through explorative touch interactions with materials and digital technologies. [Doctoral thesis. University College of Southeast Norway]. https://hdl.handle.net/11250/2756969
Tight, M. (2015). Theory development and application in higher education research: the case of academic drift, Journal of Educational Administration and History, 47(1), 84-99, https://doi.org/10.1080/00220620.2015.974143
Thuen, H. (2015). Framtidens lærerutdanning – med historien til hjelp. Bedre skole, 4, 79-83.
Waterhouse, A.-H. L. (2021). Materialpoetiske øyeblikk. En art-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen. [Doktoravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://hdl.handle.net/11250/2758549
Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Innføring av nye læreplaner. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/innforing-av-nye-lareplaner/

Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Bente Helen Skjelbred, Jorunn Spord Borgen

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
Verket vil bli publisert OpenAccess med en Creative Commons 4.0-lisens som tillater alle å lese, dele og tilpasse innholdet, også kommersielt, under lisensvilkårene:
Dette verket må tilskrives/ krediteres på riktig måte, en lenke må gis til CC-BY 4.0-lisensen, og endringer som er gjort må angis på en rimelig måte, men ikke på noen måte som antyder at lisensgiveren støtter deg eller din bruk.