Formingsforskning i en ny tid?
En undersøkelse om formingsforskning, kunnskapsutvikling og endring i faget Kunst og håndverk
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.4813Emneord (Nøkkelord):
forskningstradisjon, mastergrad, doktorgrad, Kunst og håndverk, akademiseringSammendrag
I dette essayet undersøkes hvordan forskningstradisjonene i kunst og håndverk utformes og endres. Inngangen er tematikker og forskningsområder som illustreres med fire disputaser i løpet av en uke i juni 2021. Videre, rettes søkelyset mot den historiske utviklingen fra 1970-tallet og frem til 2021 da disse avhandlingen ble forsvart i disputaser ved norske universiteter og høyskole. Det er lagt vekt på de utdanningsinstitusjonelle rammebetingelser for forskningen i fagfeltet, og å se forskningen i fagfeltet i sammenheng med lærerutdanning og skolefaget forming/kunst og håndverk i grunnskolen. Essayet bygger tilgjengelig informasjon som primært er innhentet fra sammendragene for de fire avhandlingene fra juni 2021, oversikter over formingsforskning (Melby, 2002) og doktorgrader innenfor fagfeltet, i Norge og Norden (Johansson, 2018). Her diskuteres hvordan forskningen i fagfeltet fra disse kilder omtales, utformes og endres, sett i lys av Lindström (2011) argumenter om ulike tyngdepunkter i forskningen i fagfeltet, og fagets store spennvidde i tematikker og forskningsområder.
Referanser
Borg, K. (2007). Akademisering. En väg till ökad professionalism i läraryrket? Pedagogisk Forskning i Sverige, 12(3), 211–225.
Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. In I. B. Thronshart (Ed.), Formingsfagets egenart: En artikkel- og essaysamling (pp. 44-62). Høgskolen i Telemark/Telemarksforskning.
Borgen, J. S. (1998). Kunnskapens stabilitet og flyktighet: om forholdet mellom amatører og profesjonelle i kunstfeltet. [Doktoravhandling]. Universitetet i Bergen.
Borgen, J. S., Hallås, B. O., Seland, E. H., Aadland, E. K., & Vindenes, N. (2020). De praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning–historisk konseptualisering. Acta Didactica Norden, 14(1). https://doi.org/10.5617/adno.7901
Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers–kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst-og handverksfaget. FormAkademisk, 4(2), 95-108. https://doi.org/10.7577/formakademisk.203
Eide, G. M., Møen, I.-L., & Borgen, J. S. (2017). Fra faglærer i kunstfag til kunnskapsområdelærer i Kunst, kultur og kreativitet – dialoger om endring. Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, 15. https://doi.org/10.7577/nbf.1790
Eisner, E. W. (1979). The Educational Imagination: On the Design and Evaluation of School Programs. Macmillan Publishing.
Evetts, J. (2013). Professionalism: Value and ideology. Current Sociology, 61(5-6), 778-796. https://doi.org/10.1177/0011392113479316
Fauske, L. B. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming. FormAkademisk, 7(5). https://doi.org/10.7577/formakademisk.930
Fauske, L. B. (2020). Profesjonskunnskap: fag, forskning og praksiserfaring-perspektiv på lærerutdanning i design, kunst og håndverk. FormAkademisk, 13(5). https://doi.org/10.7577/formakademisk.2680
Fonn, B,. K. (2015). 50 år med journalistutdanning. En historie om akademiseringen av et yrkesfag. Cappelen Damm.
Forsøksrådet for skoleverket (1960). Læreplan for forsøk med 9-årig skole. Aschehoug.
Frølich, N., Hovdhaugen, E. og Terum, L. I. (red.) (2014). Kvalitet, kapasitet og relevans: utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk.
Gadamer, H. G. (2004). Sandhed og metode. Grundtræk af en filosofisk hermeneutik (A. Jørgensen, overs.). Systime .
Gornitzka, Å. (Red.). (2003). Kvalitet i norsk høyere utdanning i et internasjonalt perspektiv (NIFU skriftserie nr. 25/2003). NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280520/NIFUskriftserie2003-25.pdf?sequence=1
Halvorsen, E. M. (1989). Fenomenologi og formingsforskning. Telemark lærarhøgskule.
Halvorsen, H. (2002). Framveksten av hovedfagsstudier ved pedagogiske høgskoler med særlig vekt på faget forming. I E. Melbye (red.), Hovedfagsstudium i forming 25 år, (s. 7-17). Høgskolen i Telemark.
Hsieh & Shannon. (2005). Three approaches to qualitative content analysis. Qualitative health research, 15(9), 1277-1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Horndalen, B. (2001). Ideologi, fag og virkelighet. Vernepleierutdanningen gjennom 50 år. Universitetsforlaget.
Johansson, M. (2002). Slöjdpraktik i skolan: hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap [Doktoravhandling]. Göteborgs universitet.
Johansson, M. (2018). Doktorsavhandlingar inom det nordiska slöjdfältet. Techne Serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 25(3), 109-123. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/3031
Kjosavik, S. (1998). Fra ferdighetsfag til forming: utviklingen fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv [Doktoravhandling]. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Klungland, M. (2021). Materiell-kollektiv praksis. En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet: Veve i åpne dører. [Doktoravhandling]. Universitetet i Agder.
Kunnskapsdepartementet. (2012a). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene [Strategi]. https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppa om lærerrollen. Fagbokforlaget.
Kyvik, S. (red.) (2002). Fra yrkesskole til universitet? Endringsprosesser i høgskolesektoren. Fagbokforlaget.
Lindström, L. (2011). The multiple faces of visual arts education. International Journal of Art & Design Education, 30(1), 7-17. https://doi.org/10.1111/j.1476-8070.2011.01688.x
Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk [Doktoravhandling, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo ]. http://hdl.handle.net/11250/93051
Lutnæs, E. (2019). Faglige forventninger i grunnskolefaget Kunst og håndverk. Topoi fra læreres oppgavetekster. Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science, 26(1), 44-64.
Lærerutdanningsrådet. (1976). Rammeplan for hovedfagsstudium i forming. Lærerutdanningsrådets småskrift: Lærerutdanningsrådet.
Melbye, E. (2002). Hovedfagsstudium i forming 25 år. (HiT skrift nr 2/2002). Høgskolen i Telemark.
Melbye, E. (2003). Hovedfagsoppgaver i forming Notodden 1976-1999: faglig innhold sett i lys av det å forme.
Mørland, T. (2016). SFU + fremragende FoU-basert utdanning = sant. SFU-Magasinet, (vår/sommer 2016), 4. https://www.nokut.no/siteassets/sfu/sfu-magasinet/sfu_magasinet_01-16_web.pdf
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). (2022). Forskning. Doktorgradsavhandlinger. https://kunstkultursenteret.no/forskning-og-utvikling/forskning/doktorgradsavhandlinger/
Nielsen, L. M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt 1997-2007. FormAkademisk, 1(1), 19-27. https://doi.org/10.7577/formakademisk.118
NOU 2000: 14. (2000). Frihet med ansvar — Om høgre utdanning og forskning i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-14/id142780/
Prøitz, T. S., Wittek, A. L., & Lange, T. D. (2020). Layers of Consistency in Study Programme Planning and Realization. In Elken, M., Maassen, P., Nerland, M., Prøitz, T., Stensaker, B., Vabø, A. (eds) Quality Work in Higher Education (pp. 79-96). Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-41757-4_5
Prøitz, T. S., Rye, E., Afdal, H., Borgen, J. S., Barstad, K., Mausethagen, S., & Aasen, P. (2021). Utbildning, lärande, forskning: En evalueringsstudie–delrapport 3. (Skriftserien nr. 68). Universitetet i Sørøst-Norge. https://hdl.handle.net/11250/2730008
Skjelbred, B. H. (2021). Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen [Doktoravhandling, Høgskulen på Vestlandet]. https://hdl.handle.net/11250/2760505
Stankiewisz, M. A. (2003) Between technology and literacy, International Journal of Art & Design Education, 22(3), 316–324.
St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning. Mangfoldig - krevende – relevant. Utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2001-2002-/id195517/
Søyland, L. (2021). Grasping materialities: Making sense through explorative touch interactions with materials and digital technologies. [Doctoral thesis. University College of Southeast Norway]. https://hdl.handle.net/11250/2756969
Tight, M. (2015). Theory development and application in higher education research: the case of academic drift, Journal of Educational Administration and History, 47(1), 84-99, https://doi.org/10.1080/00220620.2015.974143
Thuen, H. (2015). Framtidens lærerutdanning – med historien til hjelp. Bedre skole, 4, 79-83.
Waterhouse, A.-H. L. (2021). Materialpoetiske øyeblikk. En art-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen. [Doktoravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://hdl.handle.net/11250/2758549
Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Innføring av nye læreplaner. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/innforing-av-nye-lareplaner/
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Bente Helen Skjelbred, Jorunn Spord Borgen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
