Formingsforskning i en ny tid? : En undersøkelse om formingsforskning, kunnskapsutvikling og endring i faget Kunst og håndverk

Bente Helen Skjelbred; Jorunn Spord Borgen

doi:10.7577/formakademisk.4813

Authors

Bente Helen Skjelbred Western Norway University of Applied Sciences https://orcid.org/0000-0003-1129-1766
Jorunn Spord Borgen University of South-Eastern Norway https://orcid.org/0000-0001-7281-8029

DOI:

https://doi.org/10.7577/formakademisk.4813

Keywords:

master's degree, ph.d., Art and crafts, research traditions, academization

Abstract

This essay examines how the research traditions in arts and crafts are developed and changed over the last 50 years, from the 1970s and up to 2021, taking departure from four defended doctoral disputations during a week in June 2021, at Norwegian universities and university colleges. Emphasis is on the educational institution framework conditions for research in the field in the context of teacher eduction and the school subject of arts and crafts in primary and lower secondary school. The essay build on available information primarily collected from the summaries of the four dissertations from June 2021, overviews of arts and craft research (Melby, 2002) and doctorates in the field, in Norway and the Nordic countries (Johansson, 2018). Further, the essay elaborates on how research in the field is discussed, formulated and changed, from Lindström’s (2011) arguments on different centres of gravity in research in the field, and the subject’s great range in themes and research areas.

Author Biographies

Bente Helen Skjelbred, Western Norway University of Applied Sciences

Associate Professor, PhD

Jorunn Spord Borgen, University of South-Eastern Norway

Professor (Dr.art.)
University of South-Eastern Norway/
Western Norway University of Applied Sciences

References

Borg, K. (2007). Akademisering. En väg till ökad professionalism i läraryrket? Pedagogisk Forskning i Sverige, 12(3), 211–225.

Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. In I. B. Thronshart (Ed.), Formingsfagets egenart: En artikkel- og essaysamling (pp. 44-62). Høgskolen i Telemark/Telemarksforskning.

Borgen, J. S. (1998). Kunnskapens stabilitet og flyktighet: om forholdet mellom amatører og profesjonelle i kunstfeltet. [Doktoravhandling]. Universitetet i Bergen.

Borgen, J. S., Hallås, B. O., Seland, E. H., Aadland, E. K., & Vindenes, N. (2020). De praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning–historisk konseptualisering. Acta Didactica Norden, 14(1). https://doi.org/10.5617/adno.7901

Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers–kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst-og handverksfaget. FormAkademisk, 4(2), 95-108. https://doi.org/10.7577/formakademisk.203

Eide, G. M., Møen, I.-L., & Borgen, J. S. (2017). Fra faglærer i kunstfag til kunnskapsområdelærer i Kunst, kultur og kreativitet – dialoger om endring. Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, 15. https://doi.org/10.7577/nbf.1790

Eisner, E. W. (1979). The Educational Imagination: On the Design and Evaluation of School Programs. Macmillan Publishing.

Evetts, J. (2013). Professionalism: Value and ideology. Current Sociology, 61(5-6), 778-796. https://doi.org/10.1177/0011392113479316

Fauske, L. B. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming. FormAkademisk, 7(5). https://doi.org/10.7577/formakademisk.930

Fauske, L. B. (2020). Profesjonskunnskap: fag, forskning og praksiserfaring-perspektiv på lærerutdanning i design, kunst og håndverk. FormAkademisk, 13(5). https://doi.org/10.7577/formakademisk.2680

Fonn, B,. K. (2015). 50 år med journalistutdanning. En historie om akademiseringen av et yrkesfag. Cappelen Damm.

Forsøksrådet for skoleverket (1960). Læreplan for forsøk med 9-årig skole. Aschehoug.

Frølich, N., Hovdhaugen, E. og Terum, L. I. (red.) (2014). Kvalitet, kapasitet og relevans: utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk.

Gadamer, H. G. (2004). Sandhed og metode. Grundtræk af en filosofisk hermeneutik (A. Jørgensen, overs.). Systime .

Gornitzka, Å. (Red.). (2003). Kvalitet i norsk høyere utdanning i et internasjonalt perspektiv (NIFU skriftserie nr. 25/2003). NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280520/NIFUskriftserie2003-25.pdf?sequence=1

Halvorsen, E. M. (1989). Fenomenologi og formingsforskning. Telemark lærarhøgskule.

Halvorsen, H. (2002). Framveksten av hovedfagsstudier ved pedagogiske høgskoler med særlig vekt på faget forming. I E. Melbye (red.), Hovedfagsstudium i forming 25 år, (s. 7-17). Høgskolen i Telemark.

Hsieh & Shannon. (2005). Three approaches to qualitative content analysis. Qualitative health research, 15(9), 1277-1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687

Horndalen, B. (2001). Ideologi, fag og virkelighet. Vernepleierutdanningen gjennom 50 år. Universitetsforlaget.

Johansson, M. (2002). Slöjdpraktik i skolan: hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap [Doktoravhandling]. Göteborgs universitet.

Johansson, M. (2018). Doktorsavhandlingar inom det nordiska slöjdfältet. Techne Serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 25(3), 109-123. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/3031

Kjosavik, S. (1998). Fra ferdighetsfag til forming: utviklingen fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv [Doktoravhandling]. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Klungland, M. (2021). Materiell-kollektiv praksis. En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet: Veve i åpne dører. [Doktoravhandling]. Universitetet i Agder.

Kunnskapsdepartementet. (2012a). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene [Strategi]. https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppa om lærerrollen. Fagbokforlaget.

Kyvik, S. (red.) (2002). Fra yrkesskole til universitet? Endringsprosesser i høgskolesektoren. Fagbokforlaget.

Lindström, L. (2011). The multiple faces of visual arts education. International Journal of Art & Design Education, 30(1), 7-17. https://doi.org/10.1111/j.1476-8070.2011.01688.x

Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk [Doktoravhandling, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo ]. http://hdl.handle.net/11250/93051

Lutnæs, E. (2019). Faglige forventninger i grunnskolefaget Kunst og håndverk. Topoi fra læreres oppgavetekster. Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science, 26(1), 44-64.

Lærerutdanningsrådet. (1976). Rammeplan for hovedfagsstudium i forming. Lærerutdanningsrådets småskrift: Lærerutdanningsrådet.

Melbye, E. (2002). Hovedfagsstudium i forming 25 år. (HiT skrift nr 2/2002). Høgskolen i Telemark.

Melbye, E. (2003). Hovedfagsoppgaver i forming Notodden 1976-1999: faglig innhold sett i lys av det å forme.

Mørland, T. (2016). SFU + fremragende FoU-basert utdanning = sant. SFU-Magasinet, (vår/sommer 2016), 4. https://www.nokut.no/siteassets/sfu/sfu-magasinet/sfu_magasinet_01-16_web.pdf

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). (2022). Forskning. Doktorgradsavhandlinger. https://kunstkultursenteret.no/forskning-og-utvikling/forskning/doktorgradsavhandlinger/

Nielsen, L. M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt 1997-2007. FormAkademisk, 1(1), 19-27. https://doi.org/10.7577/formakademisk.118

NOU 2000: 14. (2000). Frihet med ansvar — Om høgre utdanning og forskning i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-14/id142780/

Prøitz, T. S., Wittek, A. L., & Lange, T. D. (2020). Layers of Consistency in Study Programme Planning and Realization. In Elken, M., Maassen, P., Nerland, M., Prøitz, T., Stensaker, B., Vabø, A. (eds) Quality Work in Higher Education (pp. 79-96). Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-41757-4_5

Prøitz, T. S., Rye, E., Afdal, H., Borgen, J. S., Barstad, K., Mausethagen, S., & Aasen, P. (2021). Utbildning, lärande, forskning: En evalueringsstudie–delrapport 3. (Skriftserien nr. 68). Universitetet i Sørøst-Norge. https://hdl.handle.net/11250/2730008

Skjelbred, B. H. (2021). Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen [Doktoravhandling, Høgskulen på Vestlandet]. https://hdl.handle.net/11250/2760505

Stankiewisz, M. A. (2003) Between technology and literacy, International Journal of Art & Design Education, 22(3), 316–324.

St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning. Mangfoldig - krevende – relevant. Utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2001-2002-/id195517/

Søyland, L. (2021). Grasping materialities: Making sense through explorative touch interactions with materials and digital technologies. [Doctoral thesis. University College of Southeast Norway]. https://hdl.handle.net/11250/2756969

Tight, M. (2015). Theory development and application in higher education research: the case of academic drift, Journal of Educational Administration and History, 47(1), 84-99, https://doi.org/10.1080/00220620.2015.974143

Thuen, H. (2015). Framtidens lærerutdanning – med historien til hjelp. Bedre skole, 4, 79-83.

Waterhouse, A.-H. L. (2021). Materialpoetiske øyeblikk. En art-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen. [Doktoravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://hdl.handle.net/11250/2758549

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Innføring av nye læreplaner. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/innforing-av-nye-lareplaner/