Realization of the core element craft skills in the school subject Art and Crafts
The relevance of the teacher's making knowledge in working with deep learning
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5653Keywords:
Art and Crafts, Deep learning, basic craft skills, making knowledgeAbstract
Utilizing the framework of conceptual curriculum theory from Goodlad, this article examines the representation of craft skills within the formal curriculum. Additionally, it investigates the efforts to support students’ development of craft skills in the operationalization of the compulsory school subject Art and Crafts (AC) and the core element Craft Skills (CS) at the fifth-grade level. Empirical data from a task period involving woodwork provides insights into workshop practices, while an analysis of the Art and Crafts curriculum offers an understanding of school policy intentions. The analysis reveals that the curriculum provides limited guidelines concerning the core element CS. The teacher’s Making Knowledge, defined by the level of craft competence and exercise of professional discretion based on this competence, emerges as crucial for the pupils’ learning of basic craft skills. Practical creative work serves as the pivot point for operationalized workshop practice. Consequently, frameworks such as subject competence, time, and specialized facilities play a crucial role in teaching practice and must be prioritized in primary education if teaching aimed at students’ craft learning and deep learning in AC is to be carried out.
References
Alvesson, M. (2003). Methodology for Close up Studies: Struggling with Closeness and Closure. Higher education, 46(2), 167–193. https://doi.org/10.1023/A:1024716513774
Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2017). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (3. utg.). Studentlitteratur.
Andersson, J. (2019). Instruktion av hantverkstekniker i slöjden: Fiktiv och konkret handling som kommunikativ resurs. FormAkademisk, 12(1), 1–18. https://doi.org/10.7577/formakademisk.2761
Andersson, J. (2021). Kommunikation i slöjd och hantverksbaserad undervisning [Doktorgradsavhandling, Göteborgs universitet]. http://hdl.handle.net/2077/67190
Andersson, J., Brøns-Pedersen, L., & Illum, B. (2016). Kommunikation och lärande i slöjdverkstaden. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 23(2), 80–98. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1274
Andreassen, S.-E. (2016). Forstår vi læreplanen? [Doktorgradsavhandling, Norges arktiske universitet, UiT]. https://munin.uit.no/handle/10037/9671
Bernstein, B. (2000). Pedagogy, Symbolic Control and Identity. In Theory, Research and Critique. https://books.google.no/books?id=yQV4AAAAQBAJ&lpg=PR3&ots =SpZXVocJsa&dq=bernstein%202000&lr&hl=no&pg=PR1#v=onepage&q&f=false
Boote, D. N. (2006). Teachers’ professional discretion and the curricula. Teachers and teaching, theory and practice, 12(4), 461–478. https://doi.org/10.1080/13450600600644319
Borg, K. (2001). Slöjdämnet: Intryck—Uttryck—Avtryck [Doktorgradsavhandling, Linköpings universitet]. https://doi.org/10.3384/diss.diva-143165
Borgen, J. S., Murtnes, Å., Bergsland, J. E., Bottolfs, M., Carlsen, K., Husebø, Ø., Ouff, S. M., Randers-Pehrson, A., Møller-Skau, M., Thorrud, S., Weum, K. B., & Ørbæk, T. (2023). De praktiske og estetiske fagene – fagtradisjoner, fornyelse og endringer i læreplaner for fagene frem mot LK20 [Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge]. Universitetet i Sørøst-Norge. https://hdl.handle.net/11250/3097401
Brænne, K., & Sømoe, K. (2022). Hjemmeverkstedet og endrede vilkår for kunnskapsutvikling i kunst- og håndverksfaget. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 29(2), 1–16. https://doi.org/10.7577/TechneA.4555
Carlsen, K., Randers-Pehrson, A., & Hermansen, H. (2018). Design, kunst og håndverk i Norge: Fra barnehage til PhD. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 25(3), 58–73. http://hdl.handle.net/11250/2583135
Creswell, J. W., & Miller, D. L. (2000). Determining Validity in Qualitative Inquiry. Theory into practice, 39(3), 124–130. https://doi.org/10.1207/s15430421tip3903_2
Dahl, T., & Østern, T. P. (2019). Dybde//læring med overflate og dybde. I T. Dahl, T. P. Østern, A. Strømme, J. A. Petersen, A.-L. Østern, & S. Selander (Red.), Dybde//læring – En flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming (s. 39–56). Universitetsforlaget.
Denzin, N. K. (2017). The Research Act: A Theoretical Introduction to Sociological Methods. Taylor and Francis. https://doi.org/10.4324/9781315134543
Det kongelige kirke-. utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt læremiddelsenter.
Digranes, I. (2009). The Norwegian School Subject Art and Crafts—Tradition and Contemporary Debate. FormAkademisk, 2(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.83
Dormer, P. (1994). The art of the maker: Skill and its meaning in art, craft and design. Thames and Hudson.
Dreyfus, H., & Dreyfus, S. (2015). Fem steg från nybörjare till expert. I J. H. Lappalainen (Red.), Klassiska texter om praktisk kunskap (s. 303–354). Södertörns högskola.
Dunin-Woyseth, H., & Michl, J. (Red.). (2001). Towards a Disciplinary Identity of the Making Professions The Oslo Millennium Reader (4. utg.). Oslo School of Architecture. https://janmichl.com/eng.millreader.pdf
Engelsen, B. U. (2012). Kan læring planlegges? : Arbeid med læreplaner—Hva, hvordan, hvorfor (6. utg.). Gyldendal akademisk.
Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Fagbokforlaget.
Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2014). Innholdsanalysens muligheter i utdanningsforskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(2), 127–139. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-07
Fauske, L. B. (2016). Reforhandling av kunnskapsgrunnlag. Forskning og fagutvikling med utspring i designdidaktikk. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 23(2), 50–68. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1560
Forskrift til opplæringslova. (2014). Forskrift til opplæringslova. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_17#KAPITTEL_17
Frohagen, J. (2016). Såga rakt och tillverka uttryck: En studie av hantverkskunnandet i slöjdämnet [Lisensiat-avhandling, Stockholm Universitet]. https://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-134311
Godal, J. B. (2007). Hjelper omgrepet handlingsboren kunnskap oss til framtid for handverket? I Festskrift: Jon Bojer Godal 70 år: Norsk handverksutvikling—NHU 20 år (Bd. 2007). Maihaugen.
Goodlad, J. I. (1979a). Curriculum inquiry: The study of curriculum practice. McGraw-Hill.
Goodlad, J. I. (1979b). The scope of the curriculum field. I J. I. Goodlad (Red.), Curriculum inquiry: The study of curriculum practice (s. 17–41). McGraw-Hill.
Goodlad, J. I., Klein, F. M., & Tye, K. A. (1979). The Domains of Curriculum and Their study. I J. I. Goodlad (Red.), Curriculum inquiry: The study of curriculum practice (s. 43–76). McGraw-Hill.
Grimen, H., & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 179–196). Universitetsforlaget.
Gundem, B. B. (1990). Læreplanpraksis og læreplanteori: En introduksjon til læreplanområdet. Universitetsforlaget.
Gundem, B. B. (2008). Didaktikk – fagdidaktikk, anstrengte eller fruktbare forhold? Acta Didactica Norge, 2(1). https://doi.org/10.5617/adno.1020
Halvorsen, E. M. (1995). Kunnskapsbegrep i forming. I B. Tronshart (Red.), Formingsfagets egenart: En artikkel- og essaysamling. Høgskolen i Telemark, avd. for estetiske fag og folkekultur, avd. for lærerutdanning Telemarksforsking-Notodden.
Hasselskog, P. (2010). Slöjdlärares förhållningssätt i undervisningen [Doktorgradsavhandling, Göteborgs universitet]. http://hdl.handle.net/2077/21997
Hsieh, H.-F., & Shannon, S. E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qual Health Res, 15(9), 1277–1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Illum, B. (2021). Kommunikation og læring i det håndværksmæssige læringslandskab. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 28(4), 35–48. https://doi.org/10.7577/TechneA.4724
Illum, B., & Johansson, M. (2009). Vad är tillräckligt mjukt? – Kulturell socialisering och lärande i skolans slöjdpraktik. FormAkademisk, 2(1), 69–82. https://doi.org/10.7577/formakademisk.62
Johansson, M., & Lindberg, V. (2017). Att lära sig se trådraken – om tvekan och fokusförskjutning på väg mot förändrat kunnande. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 24(1), 1–16. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/1758
Kjosavik, S. (2001). Fra tegning, sløyd og håndarbeid til kunst og håndverk: En faghistorie gjennom 150 år. Tell.
Klungland, M. (2021). Materiell-kollektiv praksis. En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet: Veve i åpne dører [Doktorgradsavhandling, University of Agder]. https://hdl.handle.net/11250/2756839
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nno
Kunnskapsdepartementet. (2018). Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S. https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/retningslinjer-for-utforming-av-nasjonale-og-samiske-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplan i kunst og handverk (KHV01-02). https://www.udir.no/lk20/khv01-02?lang=nno
Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning: Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511815355
Lipsky, M. (1980). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public services. Russell Sage Foundation.
Lipsky, M. (2010). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public services (30th anniversary expanded utg.). Russell Sage Foundation.
Maus, I. G. (2020). Enhancing design literacy for sustainability: Craft-based design for sustainability in lower secondary education in Norway [Doktorgradsavhandling, OsloMet]. https://hdl.handle.net/10642/8987
Meld. St. 28 (2015–2016). (2016). Fag—Fordypning—Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf
Moe, H. E. (2021). Spesialrom for Kunst og håndverk i grunnskolen: Analyse av retningslinjer 1889–1992. FormAkademisk, 14(1), 1–29. https://doi.org/10.7577/formakademisk.4026
Molander, B. (1996). Kunskap i handling (2. utg.). Daidalos.
Maapalo, P. (2019). Øyeblikksbilder fra trearbeidspraksiser: Didaktiske og relasjonelle mulighetsrom for arbeid i materialet tre i kunst- og håndverksfaget [Doktorgradsavhandling, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. https://hdl.handle.net/11250/2650840
NESH. (2021). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi/
Nielsen, K., & Kvale, S. (1999). Landskap for læring. I Mesterlære: Læring som sosial praksis (s. 196–214). Ad Notam Gyldendal.
Nielsen, L. M. (2018). Building making scholarship: Om utviklingen av making disciplines. FormAkademisk, 11(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.3099
Nielsen, L. M. (2019). Fagdidaktikk for kunst og håndverk: I går, i dag, i morgen (2. utg.). Universitetsforlaget.
Nielsen, L. M., & Lepperød, J. (2019). Hvorfor elever mangler kompetente lærere i Kunst og håndverk. 1–11. https://doi.org/10.7577/formakademisk.3629
Nilsson, F., & Dunin-Woyseth, H. (2014). Design Education, Practice, and Research: On Building a Field of Inquiry. Studies in material thinking, 11. https://publications.lib.chalmers.se/records/fulltext/202140/local_202140.pdf
NOU 2014: 7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e22a715fa374474581a8c58288edc161/no/pdfs/nou201420140007000dddpdfs.pdf
NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292/no/pdfs/nou201520150008000dddpdfs.pdf
Patton, M. Q. (2015). Qualitative research & evaluation methods: Integrating theory and practice (4. utg.). Sage.
Polanyi, M. (2000). Den tause dimensjonen: En innføring i taus kunnskap (Bd. 5). Spartacus.
Randers-Pehrson, A. (2016). Tinglaging og læringsrom i en kunst- og håndverksdidaktisk kontekst [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. http://hdl.handle.net/10852/53503
Ryle, G. (2009). The concept of mind. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203875858
Sandven, J. (2021). Sløyden i endring: 35 år med NordFo 1985–2020. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 28(4), 209–230. https://doi.org/10.7577/TechneA.4737
Scardamalia, M., & Bereiter, C. (2010). A Brief History of Knowledge Building. Canadian journal of learning and technology, 36(1), 1–16. https://doi.org/10.21432/T2859M
Schön, D. A. (1991). The reflective practitioner: How professionals think in action. Avebury. (Opprinnelig verk utgitt 1983)
Seiler, J., Eriksson, L., Westerlund, T., & Almevik, G. (2021). Ways of Tacit Knowing: A film article. FormAkademisk, 14(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.4406
Sennett, R. (2008). The Craftsman. Penguin.
Simonsen, E. A., & Digranes, I. (2024). «Det handlar om å lære seg å bruke det»—Om djupnelæring i grunnskulefaget kunst og handverk. Acta Didactica Norden, 18(2), 1–23. https://doi.org/10.5617/adno.10503
Simonsen, E. A., & Fauske, L. B. (2024). Å utvikle eit fagleg repertoar i kunst og handverk: Grunnlag for djupnelæring i eit praksisfellesskap på 5. Trinn. Techne serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 31(2), 55–74. https://doi.org/10.7577/TechneA.5840
Skjelbred, B. H. (2021a). «Det ekstra laget»– for en helhetlig undervisning: Observasjonstegning og forestillingstegning i skolen-hva står på spill. FormAkademisk, 14(1), 1–17. https://doi.org/10.7577/formakademisk.3823
Skjelbred, B. H. (2021b). Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen [Doktorgradsavhandling, Høgskulen på Vestlandet]. https://hdl.handle.net/11250/2760505
Språkrådet. (u.å.). Handverk. Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Hentet 7. januar 2023, fra https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=handverk&scope=ei
Stake, R. E. (1995). The art of case study research. Sage.
Tessem, A. D. (2024). Kunnskaping i kunst og håndverk. Betingelser for og konsekvenser av læring gjennom skapende prosesser. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://hdl.handle.net/11250/3131033
Utdanningsdirektoratet (Produsent). (2018). Sammenhengen mellom kompetansebegrepet og dybdebegrepet [Videoopptak]. https://vimeo.com/296006149
Utdanningsdirektoratet. (2024). Kjennetegn på måloppnåelse – kunst og håndverk 10. Trinn. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/kjennetegn/kjennetegn-pa-maloppnaelse---kunst-og-handverk-10.-trinn
Winje, Ø., & Løndal, K. (2020). Bringing deep learning to the Surface: A systematic mapping review of 48 years of research in primary and secondary education. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 4(2), 25–41. https://doi.org/10.7577/njcie.3798
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2024 Elin Austbø Simonsen, Ingvild Digranes
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).
- The author(s) must manage their economic reproduction rights to any third party.
- The journal makes no financial or other compensation for submissions, unless a separate agreement regarding this matter has been made with the author(s).
- The journal is obliged to archive the manuscript (including metadata) in its originally published digital form for at least a suitable amount of time in which the manuscript can be accessed via a long-term archive for digital material, such as in the Norwegian universities’ institutional archives within the framework of the NORA partnership.
Readers of the journal can print out the published manuscripts under the same conditions as apply to the reproduction of physical copies.
Cited by
