Forming i barnehagen – et tilbakeblikk for framtida

Abstract

I nordisk barnehagepedagogikk har aktiviteter med materialer hatt stor plass historisk sett. Faget forming, fagbetegnelsen i norsk barnehagetradisjon og barne­hagelærerutdanning, inngår i definisjonen av sløyd, slik denne er beskrevet av det nordiske fag- og forskermiljøet (NordFo). I norsk utdanning omfatter dette både håndverket og det bildeskapende området i spennet mellom det materiale og digitale. Nyere forskning viser at skapende virksomhet med materialer utgjør en mindre del av innholdet i barnehagen enn tidligere (Carlsen, 2015; Fredriksen, 2011 m.fl). Målsettingen med artikkelen er 1) å gi et historisk tilbakeblikk der fagets egenart tydeliggjøres, 2) å sette dette tilbakeblikket inn i en kunnskapsteoretisk kontekst som peker framover mot 3) en aktualisering av fagfeltet i forhold til FNs bærekraftsmål og barns rett til ytring ifølge FNs barnekonvensjon. Artikkelen bygger på empirisk materiale fra en etnografisk studie i barnehagen (Carlsen, 2015), og omfatter en analyse av styrings­dokumenter og historisk skriftlige kilder knyttet til faget, relevante barnehagepedagogiske tekster og nyere forskning om fagets praksis. Drøftingen i artikkelens tredje del belyser gjennom eksempler hvordan fagets forankring i natur- og kulturmaterialer kan løftes inn i et framoverrettet bærekraftperspektiv, og diskuterer hvordan en forskyvning i kunnskaps­teoretiske perspektiver gir mulighet til nye forståelser av formingsfagets bidrag til barnehagens innhold.