Fagpreferanser i skolen med vekt på kjønn og intelligens

Abstract

FI artikkelen presenteres og drøftes en undersøkelse som handler om elevers holdninger til estetiske fag generelt og faget forming spesielt. Undersøkelsen viser at faget forming i 1968 omfatter ulike områder som   elever   reagerer   ulikt   på,   her   systematisert   som   tegning   og sløyd/håndarbeid.   Mens sløyd/håndarbeid følger samme profil som faget kroppsøving ved at det er godt likt i alle evnegrupper og hos begge kjønn, har tegning en preferanseprofil som er lik holdningen til matematikk. Det vil si at fagholdningen e varierer med elevenes intelligens. Dette funnet er bakgrunnen for at denne artikkelen skrives, som en utfordring til dagens grunnforskere. Er det en felles kreativ intelligens som ligger til grunn  i  begge  disse  fagene,  som  gjør  at  noen  mestrer  mens  andre ikke  mestrer  disse  fagene?  Og  i fortsettelsen :Er det innebygget i denne form for viten didaktiske utfordringer som kan aktualiseres i dagens innholdsdebatt i faget kunst og håndverk? Artikkelen er et bidrag til å rette oppmerksomheten mot elevperspektive t i den fagdidaktiske diskurs.
Fordi elevers holdninger til skolefag forventes å være en faktor i deres motivasjon for læring, gir det viktig fagdidaktisk innsikt når enkelte fag skiller seg ut som  fag  der  holdningene  følger  elevenes  evnenivå.  Og  vi  spør: Er  det  slik  det  må  være  i  dag – og gjelder dette også estetiske fag - eller?
Målet med denne  artikkelen er å dokumentere  elevholdninger tilbake  i  tid,  både  for  å  kartlegge  sider  ved  en  historisk  periode,  og  for  å  bruke  kunnskapen  i  en fagdidaktisk  diskurs  i dag,  der  spørsmålet  om  den  skapende  dimensjonen  i  faget  og  betydningen  av fagets positive status i alle elevgrupper er en utfordring.
Nøkkelord: fagpreferanse, sløyd, håndarbeid, tegning, intelligens, kreativitet, fagdidaktikk